§ 8-15. Foretaksforsamling i finansforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-15. Foretaksforsamling

(1) I finansforetak med flere enn 200 ansatte kan det avtales mellom foretaket og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter minst to tredeler av de ansatte, at foretaket skal ha foretaksforsamling etter nærmere regler fastsatt i vedtektene.
(2) To tredeler av medlemmene med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjon.
(3) En tredel av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
(4) Foretaksforsamlingen skal ha de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter aksjelovgivningen, med mindre foretakets vedtekter gir foretaksforsamlingen en videre kompetanse.
(5) Allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum og §§ 6-36 til 6-39 gjelder tilsvarende. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i allmennaksjeloven § 6-39.
(6) Tilhører et foretak et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan de ansatte i konsernet ved anvendelse av paragrafen her regnes som ansatt i foretaket. Morselskapet og foretak i konsernet kan ha identisk foretaksforsamling. For øvrig gjelder allmennaksjeloven § 6-40 tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 8-15
Hva betyr dette?

Foretaksforsamling er et organ der eierinteresser og ansatte sitter sammen. Den er valgfri i finansforetak. Foretaket må ha over 200 ansatte, og foretaket og enten et flertall av de ansatte eller fagforeninger for to tredeler av dem må bli enige om å opprette den. Nærmere regler settes i vedtektene. To tredeler av medlemmene og varamedlemmene velges av generalforsamlingen. Disse skal til sammen speile foretakets kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon. Den siste tredelen velges av og blant de ansatte.

Oppgavene er de samme som en bedriftsforsamling har etter aksjelovgivningen. Vedtektene kan gi den bredere kompetanse. Modellen er hentet fra allmennaksjeloven, der en bedriftsforsamling er obligatorisk i selskap med over 200 ansatte, med mindre selskapet og de ansatte avtaler noe annet. Der er størrelsen tolv medlemmer eller flere, delelig med tre. Finansforetaksloven snur utgangspunktet: her må partene aktivt avtale å ha organet. De ansattes tredel kan i selskapsretten også omfatte observatører.

Paragrafen viser til noen av allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen. Finanstilsynet trer i tingrettens sted når det gjelder gransking. Etter allmennaksjeloven kan de ansattes representanter be retten oppnevne granskere for å få bragt på det rene om opplysningsplikten overfor forsamlingen er oppfylt. Beretningen sendes til lederen, og forsamlingen innkalles for å få den delt ut og lest opp. I foretak som tilhører et konsern eller en gruppe knyttet sammen gjennom eierskap eller felles ledelse, kan de ansatte i konsernet regnes som ansatt i foretaket. Morselskapet og foretak i konsernet kan ha felles foretaksforsamling. Vedtektene kan bestemme at forsamlingen skal finnes selv om vilkårene for å ha den ikke er oppfylt, og at ansatte i konsernet har stemmerett og kan velges.

Foretaksforsamling har sammenheng med styret. Videre er paragrafen naboer med reglene om ledelse og kontroll: daglig leders plikter overfor styret (§ 8-12), direksjon (§ 8-13), endringer i ledelsen (§ 8-14) og internrevisjon (§ 8-16). Overordnet skal internrevisjonen kontrollere at foretaket er organisert og drevet forsvarlig og rapportere utilfredsstillende forhold til styret og daglig leder. Revisor omtales i § 8-17 og revisjonsutvalg i § 8-18.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansforetaksloven →
Gratis vurdering av din sak