§ 6-35. Bedriftsforsamling: hvem som velger medlemmene

Allmennaksjeloven·LOV-1997-06-13-45
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 6-35. Bedriftsforsamling. Valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen

(1) I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen.
(2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold.
(3) To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. I vedtektene kan valgretten overføres til andre, også til de ansatte i selskapet eller i et konsern eller en gruppe som selskapet tilhører. Valgrett etter annet punktum kan ikke overføres til bedriftsforsamlingen selv eller styret, eller til medlemmer av disse organene. Mer enn halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal velges av generalforsamlingen.
(4) En tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antallet observatører kan utgjøre inntil en halvdel av de ansattes medlemmer.
(5) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
(6) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og det ikke er inngått avtale etter femte ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, eller et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
(7) Kongen kan ved forskrift, eller ved vedtak i det enkelte tilfelle, gjøre unntak fra bestemmelsene i første og fjerde ledd eller bestemme at sjette ledd skal anvendes overfor deler av konsernet eller gruppen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter til første, fjerde, femte og sjette ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen. Kongen kan dessuten gi forskrifter om beregning av antallet ansatte og om bruk av gjennomsnittstall.
Kilde: Lovdata — Allmennaksjeloven § 6-35
Hva betyr dette?

Et stort allmennaksjeselskap skal som hovedregel ha en bedriftsforsamling. Det er et eget organ mellom generalforsamlingen og styret, der både eiersiden og de ansatte er representert. Kravet gjelder når selskapet har over 200 ansatte. Forsamlingen skal ha minst tolv medlemmer, og antallet må gå opp i tre. Generalforsamlingen bestemmer den nøyaktige størrelsen.

Plassene fordeles slik at to av tre går til eiersiden og én av tre til de ansatte. Eiersidens plasser velges av generalforsamlingen. Vedtektene kan flytte denne valgretten til andre, for eksempel de ansatte i selskapet eller i konsernet. Valgretten kan ikke legges til bedriftsforsamlingen selv, til styret eller til enkeltmedlemmer av dem. Generalforsamlingen skal under alle omstendigheter velge over halvparten av medlemmene. De ansatte velger sine medlemmer av og blant seg. Et flertall av de ansatte, eller fagforeninger som representerer flertallet, kan i tillegg bestemme at det skal velges observatører. Antallet kan være inntil halvparten av de ansattes medlemmer.

Selskapet kan la være å ha bedriftsforsamling. Da må selskapet og et flertall av de ansatte, eller fagforeninger for flertallet, bli enige om det. Konsekvensen for de ansatte står i § 6-4: I et selskap med over 200 ansatte og en slik avtale skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem, eller to observatører, i tillegg til den vanlige styrerepresentasjonen. Uten bedriftsforsamling kan et flertall av de ansatte i selskap med over 30 ansatte kreve ett styremedlem og en observatør. Med over 50 ansatte kan de kreve inntil en tredel av styret, og minst to medlemmer.

Ligger selskapet i et konsern, kan de ansatte i hele konsernet regnes med når terskelen telles og når de ansattes medlemmer velges. Grunnlaget er en skriftlig avtale mellom konsernet og et flertall av de ansatte, eller fagforeninger for flertallet. Finnes ingen avtale, kan Kongen avgjøre saken etter søknad. Kongen kan også gi unntak og forskrifter, blant annet om valgmåte, valgbarhet, tvister om valget og hvordan ansatte telles.

Paragrafen er første steg i reglene om bedriftsforsamlingen. Om tjenestetid og opphør av vervet står det i § 6-36. Oppgavene, blant annet å velge styremedlemmer og styrets leder, står i § 6-37. Møter og saksbehandling er regulert i § 6-38. Det finnes også en egen regel om bedriftsforsamling som følger av vedtektene (§ 6-40). Eksempel: Et selskap har 250 ansatte og ingen avtale om å slippe bedriftsforsamling. Da må det opprette en, og de ansatte velger en tredel av medlemmene.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i allmennaksjeloven →
Gratis vurdering av din sak