§ 6-40. Frivillig bedriftsforsamling etter vedtektene

Paragrafen lar et selskap ha bedriftsforsamling uten at loven krever det. Etter § 6-35 er organet påbudt i selskaper med over 200 ansatte. Et mindre selskap kan likevel velge å ha det, ved å skrive det inn i vedtektene (selskapets interne regelverk).

Når vedtektene har innført en bedriftsforsamling, gjelder lovens regler om organet på samme måte som for et påbudt organ. Det gjelder både reglene i loven selv og regler gitt med hjemmel i den. Vedtektene kan imidlertid velge andre løsninger, så selskapet kan tilpasse organet til egne behov. I praksis er de nærliggende paragrafene aktuelle, for eksempel § 6-36 om krav til medlemmene, § 6-38 om saksbehandling og § 6-39 om at de ansattes representanter kan be om gransking.

Første ledd sier ikke hvilke oppgaver organet har. Det følger av § 6-37, der bedriftsforsamlingen blant annet får rollen med å velge styremedlemmer og styrets leder. En frivillig bedriftsforsamling får normalt samme rolle, med mindre vedtektene bestemmer noe annet.

Andre ledd gjelder konsern og foretaksgrupper som henger sammen gjennom eierskap eller felles ledelse. Vedtektene kan gi ansatte i hele konsernet eller gruppen stemmerett og valgbarhet ved valg til bedriftsforsamlingen. Dette ligner på § 6-35 femte og sjette ledd, der konsernansatte kan regnes som ansatt i selskapet etter avtale eller vedtak av Kongen. Forskjellen er at det her er vedtektene som avgjør.

Eksempel: Et selskap ligger under grensen i § 6-35, men vil likevel ha en bedriftsforsamling. Aksjeeierne tar inn en bestemmelse om det i vedtektene. Fra da gjelder lovens regler om organet, med mindre vedtektene sier noe annet.