§ 8-1. Generalforsamlingen som øverste organ i finansforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Generalforsamlingen er finansforetakets øverste organ.
Samvirkeforetak av låntakere har årsmøtet som øverste organ, og pensjonskasser kan la være å ha generalforsamling.
For AS og ASA gjelder selskapslovene, men Finanstilsynet trer i tingrettens sted.
Foretak uten AS/ASA-form kan gi organet et annet navn.

Lovteksten ordrett

§ 8-1. Øverste myndighet

(1) Et finansforetak skal ha en generalforsamling. Generalforsamlingen er finansforetakets øverste myndighet. Årsmøtet etter reglene i samvirkelova er likevel øverste myndighet i samvirkeforetak av låntakere. Pensjonskasser kan unnlate å ha generalforsamling med mindre annet følger av vedtekter eller konsesjonsvilkår. For pensjonskasser som ikke har generalforsamling, skal det i vedtektene angis hvem som utøver kompetanse som ellers ligger til generalforsamlingen.

(2) For generalforsamlingen i finansforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder reglene i henholdsvis aksjeloven eller allmennaksjeloven. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12 første ledd tredje punktum, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd og allmennaksjeloven § 5-9 annet ledd, § 5-12 annet ledd, § 5-25 annet ledd og § 5-28 annet ledd.

(3) For finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan det i vedtektene fastsettes annet navn enn generalforsamling.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 8-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som har siste ord i et finansforetak. Hovedregelen er at foretaket må ha en generalforsamling, og at den står øverst i foretaket. Det finnes tre avvik. For samvirkeforetak av låntakere er det årsmøtet som er øverste organ, og det følger reglene i samvirkeloven. Pensjonskasser kan droppe generalforsamling, med mindre vedtekter eller konsesjonsvilkår krever den. Da må vedtektene si hvem som overtar oppgavene. Foretak som ikke er AS eller ASA, kan gi organet et annet navn i vedtektene.

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap er det selskapslovene som regulerer generalforsamlingen: aksjeloven for AS og allmennaksjeloven for ASA. Finansforetaksloven legger én viktig ting til. I noen situasjoner kan en domstol etter selskapslovene gripe inn, for eksempel innkalle generalforsamlingen når styret ikke gjør det. I finansforetak er det Finanstilsynet som gjør den jobben i stedet for tingretten. Paragrafen lister opp flere slike inngrepsbestemmelser i de to selskapslovene, men beskriver ikke innholdet i alle.

Reglene om innkalling i selskapslovene sier at generalforsamlingen innkalles av styret. Hvis styret ikke innkaller til et møte som skal holdes, kan et styremedlem, daglig leder, revisor eller en aksjeeier kreve at retten gjør det. Selskapet dekker utgiftene. I et allmennaksjeselskap med bedriftsforsamling kan vedtektene i tillegg gi innkallingen til lederen av bedriftsforsamlingen. Finansforetak følger dette, men med Finanstilsynet i domstolens rolle.

Paragrafen er innledningen til kapittel 8. Videre regulerer § 8-2 hvordan generalforsamlingen settes sammen i foretak som ikke er AS eller ASA, og § 8-3 hvordan møter holdes og vedtak fattes der. Styret behandles i §§ 8-4 til 8-8. Styrets oppgaver følger av § 8-6: forvaltningen ligger hos styret, som også skal sørge for forsvarlig organisering.

Eksempel: En pensjonskasse har ikke generalforsamling. Vedtektene må da peke ut hvem som utøver de oppgavene generalforsamlingen ellers ville hatt. Et foretak som ikke er AS eller ASA, kan gi organet et annet navn, men beholder dets rolle.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →