§ 8-2. Sammensetning av generalforsamlingen i foretak uten AS/ASA-form

Et aksjeselskap har aksjeeiere som møter på generalforsamlingen. Denne paragrafen sier derfor hvem som skal sitte i generalforsamlingen i slike foretak. Vedtektene avgjør hvordan medlemmene settes sammen og velges. Loven setter to rammer. For det første må minst tre firedeler av medlemmene være folk som ikke er ansatt i foretaket. For det andre skal de valgte til sammen speile foretakets kunder, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon. Kravet om speiling gjelder ikke hvis et annet overordnet organ i foretaket allerede ivaretar disse interessene.

Andre ledd åpner for at vedtektene bestemmer at de ansattes medlemmer velges av og blant de ansatte i foretaket. Det er en mulighet, ikke en plikt. Tredje ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om valget. Forskriften kan gjelde stemmerett, hvem som kan velges, funksjonstid, og hvordan verv faller bort, valgmåte og tvister om valget. Departementet kan også gi regler om årsmøtet i samvirkeforetak av låntakere, og gjøre unntak fra kravet om speiling.

Paragrafen bygger på § 8-1. Der står at generalforsamlingen er finansforetakets øverste myndighet, og at foretak som ikke er AS eller ASA kan gi den et annet navn. Årsmøtet i samvirkeforetak av låntakere er likevel øverste organ i slike foretak. Hvordan møter holdes og vedtak fattes, er regulert i § 8-3, der styret innkaller. Styrets egen sammensetning står i § 8-4, og etter § 8-6 hører forvaltningen av foretaket under styret. Paragraf 8-8 gjør at generalforsamlingen må godkjenne visse avtaler mellom foretaket og folk i ledelsen eller blant eierne av egenkapitalbevis, når ytelsen er stor nok.

Eksempel: I et foretak uten AS-form er generalforsamlingen satt sammen av mange representanter for kunder og ansatte. Foretaket har flere ansatte i organet. Minst tre firedeler av medlemmene må likevel være personer utenfor foretakets ansattgruppe. Vedtektene kan fastsette at de ansattes medlemmer velges blant de ansatte selv.