§ 23-2. Overgangsregler når finansforetaksloven trer i kraft
- Eksisterende foretak har ett år fra ikrafttredelsen til å oppfylle lovens krav, med mindre departementet har gitt andre overgangsregler.
- Gamle forskrifter under tre eldre lover gjelder videre.
- Departementet kan gi egne overgangsregler.
§ 23-2. Overgangsbestemmelser
Paragrafen ordner overgangen fra de gamle finanslovene til finansforetaksloven. Foretak som allerede drev virksomhet da loven tok til å gjelde, fikk ett år på seg til å tilpasse seg. Etter den tiden måtte de tilfredsstille alle kravene i den nye loven. Regelen gjelder bare foretak som allerede var i gang. Ettårsfristen er en hovedregel. Departementet kan fastsette egne overgangsregler, og slike regler går foran fristen.
Eksempel: Et foretak har en tillatelse og en driftsmåte som var i orden etter de gamle reglene. Et av kravene i den nye loven er ikke oppfylt den dagen loven trer i kraft. Foretaket får da et år på å rette opp forholdet, med mindre departementet har bestemt noe annet for akkurat dette kravet. Ordningen gir eksisterende virksomheter tid til å omstille seg. Eksempelet viser at fristen er en tilpasningstid og ikke et unntak fra kravene.
Andre ledd sikrer at forskrifter gitt med hjemmel i tre eldre lover fortsetter å gjelde også etter at den nye loven har trådt i kraft. Det er lovene om sparebanker og forretningsbanker fra 1961 og loven om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner fra 1988. Forskriftene ble ikke uten videre borte da den nye loven kom.
Paragrafen henger sammen med § 23-1. Der bestemmer Kongen når loven gjelder, og han kan sette i kraft enkelte bestemmelser til ulik tid. Ettårsfristen i § 23-2 regnes fra ikrafttredelsen. Ikrafttredelsen og overgangsordningen må derfor leses samlet: § 23-1 sier når loven begynner å gjelde, og § 23-2 sier hvor raskt eksisterende foretak må følge den. Paragrafen § 23-3 regulerer oppheving og endring av andre lover.