§ 23-3. Hvilke eldre lover finansforetaksloven opphever
- Fire eldre lover om banker, finansieringsvirksomhet og sikringsordninger oppheves når loven trer i kraft.
- Opphevelsene gjelder fra samme tidspunkt som finansforetaksloven.
- Eksisterende foretak har som utgangspunkt ett år etter § 23-2.
§ 23-3. Oppheving og endring av andre lover
Paragrafen sier hvilke eldre lover som forsvinner når finansforetaksloven begynner å gjelde. Den er teknisk, men viser hva den nye loven kommer i stedet for. Blant endringene i andre lover er fire opphevelser: lovene om sparebanker og om forretningsbanker, begge fra 24. mai 1961, loven om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner fra 1988, og en lov fra 1996 om sikringsordninger for banker, garantiordninger for forsikringsselskaper og offentlig administrasjon av finansinstitusjoner.
Virkningen er at de gamle lovene ikke lenger gjelder som egne regelsett når den nye loven har trådt i kraft. Den som møter en henvisning til en av dem i et eldre dokument, ser altså til en lov som er opphevet. Paragrafen har ingen frist eller vilkår for opphevelsene; de følger av at loven trer i kraft. Hva som gjelder for foretak som allerede er i drift, står i § 23-2.
Ikrafttredelsen er regulert i § 23-1. Kongen bestemmer når loven gjelder, og han kan sette i kraft enkelte bestemmelser til ulik tid. Opphevelsene i denne paragrafen får virkning fra samme tidspunkt som loven trer i kraft. Etter § 23-2 har foretak som allerede driver virksomhet som omfattes av loven, ett år til å oppfylle kravene, med mindre det er gitt andre overgangsregler. Sammen gir de tre paragrafene en samlet ordning for skiftet fra gammelt til nytt regelverk.
Eksempel: Et foretak drev virksomhet etter en av de gamle lovene og driver fortsatt da finansforetaksloven trer i kraft. Foretaket kan ikke lenger støtte seg på den opphevede loven. Det må følge den nye loven og har som utgangspunkt ett år på å komme i takt med kravene.