§ 20A-4. Hvor mye et medlem kan bli avkrevd i garantiordningen

Paragrafen sier hvor mye et medlem av garantiordningen for skadeforsikring maksimalt kan bli avkrevd. Taket er 1,5 prosent per år av medlemmets bruttopremie opptjent de siste tre regnskapsårene før innkallingsåret. Innkallingsåret er året styret ber om penger fra medlemmene. Bare premie fra direkte skadeforsikring som ordningen dekker, teller med. Det er altså et tak, ikke en fast avgift.

Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke premieinntekter som skal regnes med i grunnlaget. I annet ledd står det at hvert medlem må gjøre årlige avsetninger (penger satt til side i regnskapet) for å dekke ansvaret. Reglene for avsetningene fastsettes av Finanstilsynet.

Sammenhengen med resten av kapitlet er tett. Etter § 20a-3 må forsikringsforetak med tillatelse til direkte skadeforsikring i Norge være medlem, og dermed omfattes de av ansvaret her. § 20a-5 sier at styret kan kalle inn kapital for å dekke utbetalinger og kostnader, og at beløpet fordeles forholdsmessig i samsvar med denne paragrafens første ledd. Ansvarstaket er dermed også en øvre grense for hva et medlem kan måtte betale inn i ett år.

Garantiordningen er etter § 20a-2 et eget rettssubjekt, og medlemmene eier ikke midlene. Styret avgjør etter § 20a-6 hvordan midlene brukes for å hindre eller redusere tap for sikrede eller skadelidte tredjepersoner. Departementet kan etter § 20a-7 gi forskrift om rapport, regnskap og revisjon. § 20a-8 åpner for tilsvarende ordninger for kredittforsikring, livsforsikring og pensjonsforetak. § 20a-1 avgrenser hvilke regler som gjelder for Garantiordningen for skadeforsikring.

Eksempel: Et medlem har hatt jevn premieinntekt de tre siste årene. Ansvarstaket regnes ut fra summen av bruttopremien i denne perioden. Styret kaller inn kapital, og medlemmet betaler sin forholdsmessige del, aldri mer enn taket.