§ 20A-6. Utbetaling fra garantiordningen og overtakelse av krav

Paragrafen sier hvem som bestemmer hvordan garantiordningens penger brukes, og hva som skjer med kravene når ordningen har betalt. Styret avgjør hvordan midlene skal brukes for å hindre eller redusere tap hos sikrede og skadelidte tredjepersoner. Styret kan også sette vilkår for utbetalingene, så retten til penger er ikke automatisk.

Departementet kan gi forskrift om utbetalingene. Loven nevner fire temaer: at dekningsbeløpet kan reduseres, at det kan utbetales bare en del av kravet, at det kan stilles vilkår for utbetaling, og at rentekrav kan dekkes. Detaljene kan altså justeres uten lovendring.

Tredje ledd handler om det som skjer etter en utbetaling. Ordningen overtar den sikredes krav mot forsikringsforetaket, og kravet får samme prioritet som før. Juridisk kalles dette å tre inn i kravet. Et konstruert eksempel med lovens roller: Ordningen betaler en sikret, og kan deretter selv gå til det forsikringsforetaket kravet opprinnelig rettet seg mot. Ordningen kommer altså ikke bak i køen fordi det er den, og ikke den sikrede, som fremmer kravet. Overtakelsen gjelder bare så langt kravet er dekket gjennom ordningen.

Kommer det inn penger fordi kravene blir innfridd, bestemmer styret hva som skal skje med dem. De kan enten betales tilbake til medlemmene eller legges til den kapitalen som allerede er innbetalt. Dette henger sammen med § 20a-5, der styret kaller inn kapital fra medlemmene, og med § 20a-4, som setter et årlig tak for medlemmenes ansvar.