§ 16-15. Lønn og vederlag ved salg av forsikring

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Lønn, salgsmål og andre insentiver må ikke friste ansatte til å anbefale et produkt som passer kunden dårligere.
Vederlag fra eller til tredjeparter er tillatt bare hvis det ikke svekker tjenestekvaliteten eller kundens beste interesser.
Departementet kan i forskrift gjøre unntak, utfylle reglene eller forby vederlag i særlige tilfeller.

Lovteksten ordrett

§ 16-15. Lønnsordning og vederlag ved forsikringsdistribusjon

(1) Forsikringsforetak må ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best måte, svekkes. Foretaket skal herunder ikke benytte avlønningsordninger, salgsmål eller andre insentiver som kan påvirke ansatte til å anbefale et bestemt forsikringsprodukt fremfor et annet forsikringsprodukt som er bedre egnet for kunden.

(2) Forsikringsforetak kan motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden bare dersom vederlaget ikke har en negativ innvirkning på kvaliteten på tjenesten til kunden og det ikke svekker foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser.

(3) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler som i særlige tilfeller forbyr eller stiller ytterlige krav til mottak av vederlag fra eller yting av vederlag til andre enn kunden i forbindelse med tegning, endring eller fornyelse av en forsikringsavtale.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 16-15

Hva betyr dette?

Paragrafen setter to grenser for hvordan forsikringsforetak belønner de ansatte og tar imot betaling når de distribuerer forsikringer. Første ledd handler om ansatte. Foretaket kan ikke ha lønns- og vurderingsopplegg som gjør det vanskeligere å ivareta kundens interesser på best måte. Salgsmål og andre insentiver som kan friste de ansatte til å anbefale ett produkt selv om et annet passer kunden bedre, er uttrykkelig utelukket.

Andre ledd gjelder penger som kommer utenfra eller går til andre enn kunden. Foretaket kan ta imot vederlag fra en tredjepart, eller betale vederlag til en, bare hvis det ikke går ut over kvaliteten på tjenesten til kunden. Vederlaget må heller ikke svekke foretakets evne til å handle «ærlig, redelig og profesjonelt» ut fra kundens beste. Tredje ledd lar departementet gi forskrifter som justerer reglene, og som i særlige tilfeller forbyr vederlag eller stiller strengere krav til det når en forsikringsavtale tegnes, endres eller fornyes.

Eksempel: Et forsikringsforetak har en ordning der de ansatte bare når salgsmålet hvis de selger ett bestemt produkt. Kunden ville vært bedre tjent med et annet produkt. Slik ordning er det første ledd som rammer, siden den gir de ansatte grunn til å anbefale feil produkt. Andre ledd kommer inn dersom en tredjepart betaler foretaket i forbindelse med salget, og betalingen svekker kvaliteten på rådgivningen til kunden.

Paragrafen er en del av reglene om forsikringsdistribusjon. Ifølge § 16-11 gjelder §§ 16-11 til 16-15 for forsikringsforetak som driver distribusjon, og for alle typer forsikringsavtaler, med mindre annet er bestemt. § 16-12 stiller krav til de ansattes kunnskap og kompetanse, vandel og årlig etterutdanning. § 16-13 krever en godkjenningsprosess for nye produkter, med en fastsatt målgruppe. § 16-14 sier at kunden skal få vite om mulige interessekonflikter når tiltakene ikke rekker for å hindre dem. Lønnsreglene i § 16-15 virker på et annet punkt: de begrenser at belønningen skaper interessekonflikten, mens § 16-14 handler om å opplyse kunden når en konflikt er der. Prisopplysning i § 16-8 og krav om rimelige forsikringsvilkår i § 16-9 gjelder mer bredt. § 16-16 lar forsikringsforetak formidle forsikringer på vegne av et annet foretak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →