§ 11-10. Atskillelse og beskyttelse av sikkerhetsmassen for OMF

Paragrafen gjelder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), altså obligasjoner der eierne har fortrinnsrett til dekning i en bestemt pott av fordringer, kalt sikkerhetsmassen. For at ordningen skal gi reell trygghet, må potten være skjermet fra resten av kredittforetaket. Første ledd krever at foretaket til enhver tid kan peke ut hvilke fordringer som ligger i sikkerhetsmassen.

Andre ledd krever at atskillelsen er juridisk bindende og kan håndheves. Har foretaket flere sikkerhetsmasser, må de også holdes atskilt fra hverandre. Obligasjoner fra ulike OMF-programmer skal ha fortrinnsrett i hver sin sikkerhetsmasse. Tredje ledd beskytter fordringene mot enkeltkreditorer: de kan ikke pantsettes, og kreditorer kan ikke ta utlegg, arrest eller annen tvangsforretning i dem til fordel for enkelte. Det kan heller ikke avtales eller erklæres motregning (å trekke et eget krav fra i det man skylder) eller tilbakeholdsrett i dem.

Fjerde ledd utvider vernet til pant som foretaket mottar i forbindelse med derivater (avtaler der verdien følger en underliggende størrelse). Derivater kan bare være med i sikkerhetsmassen for sikringsformål. De skal holdes atskilt etter denne paragrafen og ikke kunne avsluttes ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon. Departementet kan gi forskrifter om atskillelse og beskyttelse, også med særregler for derivater.

Kapittelet bygger opp sikkerhetsmassen i flere trinn. § 11-7 sier når et kredittforetak kan utstede OMF, § 11-8 hva sikkerhetsmassen kan bestå av, og § 11-9 at pantet må verdsettes forsvarlig, aldri høyere enn forsiktig fastsatt markedsverdi. § 11-11 krever at massen er verdt mer enn obligasjonene, og § 11-12 at betalingsstrømmene rekker til å dekke forpliktelsene. § 11-13 pålegger foretaket å føre register over obligasjonene og sikkerhetsmassen, og etter § 11-14 skal en overvåker av sikkerhetsmassen oppnevnes før utstedelsen.