§ 11-9. Verdivurdering av pant i sikkerhetsmassen

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Pant i lån i sikkerhetsmassen skal ha et forsvarlig verdigrunnlag, aldri over forsiktig vurdert markedsverdi.
Vurderingen gjøres individuelt av en kompetent og uavhengig person og dokumenteres.
Statistiske modeller kan brukes for boligeiendom etter forskrift.
Derivatavtaler verdsettes til betryggende markedsverdi.

Lovteksten ordrett

§ 11-9. Verdivurdering

(1) Ved innføring i sikkerhetsmassen av lån sikret ved pant i realregistrerte formuesgoder, skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet som stilles som sikkerhet for hvert enkelt lån. Verdigrunnlaget kan ikke være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.

(2) Verdigrunnlaget som nevnt i første ledd skal fastsettes gjennom en individuell vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet. Verdivurderingen skal utføres etter anerkjente prinsipper av en kompetent og uavhengig person. Vurderingen skal dokumenteres, og det skal fremgå av vurderingen hvem som har foretatt den, når den er foretatt og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for den. Verdivurdering av boligeiendom kan likevel bygge på statistiske modeller etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Verdigrunnlaget som nevnt i første ledd skal overvåkes og ved behov fornyes etter regler fastsatt av departementet i forskrift.

(4) Derivatavtaler som nevnt i § 11-8 fjerde ledd skal verdsettes til betryggende markedsverdi etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om verdivurdering etter denne paragrafen og om krav til kredittforetakets systemer. Departementet kan i forskrift også fastsette regler om endret belåningsgrad som følge av etterfølgende verdifall for formuesgoder som nevnt i første ledd.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 11-9

Hva betyr dette?

Når et lån med pant i registrerte formuesgoder tas inn i sikkerhetsmassen for OMF, må foretaket fastsette et forsvarlig verdigrunnlag for pantet bak hvert enkelt lån. Verdien kan ikke settes høyere enn markedsverdien vurdert forsiktig.

Andre ledd sier hvordan verdien fastsettes. Hvert formuesgode vurderes for seg. Vurderingen skal gjøres av en person som både er kompetent og uavhengig, og bygge på anerkjente prinsipper. Den skal dokumenteres, slik at det går fram hvem som utførte den, når, og hvilke forutsetninger den bygger på. For boligeiendom kan statistiske modeller brukes, etter nærmere regler departementet gir i forskrift.

Tredje ledd krever at verdigrunnlaget følges opp og ved behov fornyes, etter regler i forskrift. Fjerde ledd gjelder derivatavtalene som kan inngå i massen etter § 11-8 fjerde ledd. De skal verdsettes til betryggende markedsverdi etter regler i forskrift. Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om verdivurderingen og om kredittforetakets systemer, og til å regulere endret belåningsgrad hvis verdien på pantet senere faller.

§ 11-8 bestemmer hva massen kan bestå av, mens § 11-9 sikrer at verdien av de pantsikrede lånene er realistisk. § 11-10 krever at foretaket til enhver tid kan identifisere alle fordringer i massen. § 11-11 krever at massens verdi til enhver tid overstiger verdien av obligasjonene, og departementet kan gi regler om hvordan verdiene beregnes. Eksempel: Et kredittforetak vil ta et lån med pant i en bolig inn i massen. Foretaket må først fastsette et verdigrunnlag som ikke overstiger forsiktig vurdert markedsverdi, og dokumentere hvem som vurderte boligen og når. For boligeiendom kan en statistisk modell brukes hvis forskriften tillater det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →