§ 10-2. Grunnfondskapital og eierandelskapital

Paragrafen deler egenkapitalen i foretak som ikke er aksjeselskap i to hoveddeler: grunnfondskapital og eierandelskapital. Skillet følger av at bare eierandelskapitalen er knyttet til egenkapitalbevis med eierrettigheter. Selve paragrafen definerer bare hva hver del består av.

Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt kapital som ikke hører til eierandelskapitalen (selve grunnfondet), avkastning og overskudd som senere er tilført, og annen kapital som er tilordnet den. Gavefondet og kompensasjonsfondet regnes uttrykkelig med.

Eierandelskapitalen dekker det som er betalt inn mot egenkapitalbevis, slik vedtektene knytter det til bevisene. Et slikt bevis gir eieren rettigheter i foretaket. Også avkastning og overskudd som senere er tilført, hører hit, i tillegg til utjevningsfondet og overkursfondet. Legg merke til at kompensasjonsfondet ligger på grunnfondssiden, mens overkursfondet ligger på eierandelssiden.

Til sammenligning sier § 10-1 at aksjeselskaper regner med aksjekapital og overkurs. § 10-9 gjelder egenkapitalbevisene: sparebanker og andre foretak uten aksjer kan ikke utstede dem uten samtykke fra departementet, og alle bevis gir lik rett i foretaket. Etter § 10-7 tilordnes årets overskudd grunnfondskapitalen hvis foretaket ikke har utstedt egenkapitalbevis, med mindre vedtektene sier at det skal disponeres som utbyttemidler. § 10-3 krever som hovedregel at innbetalingen skjer i penger. § 10-6 knytter utbyttet til begge kapitalformene og setter grensen ved det som er forsvarlig, med tanke på tap som har inntruffet eller kan ventes og behovet for å bygge opp egenkapital.

Eksempel: et foretak uten aksjer har bare grunnfondskapital og har ikke utstedt egenkapitalbevis. Da finnes det ingen eierandelskapital, og overskuddet går til grunnfondskapitalen med mindre vedtektene bestemmer noe annet.