§ 10-7. Bruk av overskudd i foretak uten aksjer eller egenkapitalbevis

Paragrafen gjelder finansforetak som ikke er aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper og som ikke har utstedt egenkapitalbevis. Hovedregelen er at årets overskudd legges til grunnfondskapitalen. Foretaket bygger altså opp egen kapital i stedet for å dele ut penger.

Vedtektene kan gi en annen løsning. De kan bestemme at overskuddet skal disponeres som utbyttemidler. Utbyttemidlene kan brukes på ulike måter. To eksempler er gaver til allmennyttige formål og utdeling til forsikringstakere eller andre kunder.

Overskuddet regnes ut etter § 10-17 første ledd, som gjelder tilsvarende. Hva som menes med årets overskudd, sier § 10-17 annet ledd: overskuddet i det sist godkjente resultatregnskapet, justert for overføringer til og fra fond for vurderingsforskjeller og for avsetninger til og fra fond for urealiserte gevinster. Loven gir departementet også adgang til å utfylle reglene om gaver i en forskrift.

Sammenhengen med § 10-6 er viktig. § 10-6 setter en øvre grense for utbytte og utbyttemidler, blant annet at det skal være forsvarlig, og nevner utbyttemidler etter denne paragrafen uttrykkelig. Foretak som har utstedt egenkapitalbevis følger i stedet § 10-17. Der legges den delen av overskuddet som er tilordnet grunnfondskapitalen til denne, og vedtektene kan gi samme adgang til å bruke utbyttemidler til gaver eller kundeutdeling. Foretaket bør etter § 10-17 fjerde ledd legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapital og eierandelskapital ikke endres vesentlig.

Om et foretak kommer inn under denne paragrafen, avhenger av om det har utstedt egenkapitalbevis. Slike bevis kan sparebanker og lignende foretak ikke utstede uten samtykke fra departementet, jf. § 10-9. Er bevis utstedt, får eierne stemmerett etter § 10-11. Paragraf 12-22 om finansstiftelsens virksomhet viser til denne paragrafen, og det gjør også § 10-6.