§ 10-1. Hva er egenkapital i et finansforetak?

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Hva som er egenkapital, avhenger av om foretaket er aksjeselskap eller ikke.
Aksjeselskap regner med aksjekapital, overkurs og opptjent kapital.
Andre foretak regner med grunnfondskapital og eventuelt eierandelskapital.
Departementet kan gi forskrift om medlemsinnskudd og flere kapitalklasser.

Lovteksten ordrett

§ 10-1. Egenkapital

(1) Egenkapitalen i et finansforetak organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter kapital som i samsvar med vedtektene er innbetalt som aksjekapital og overkurs samt egenkapital som er opptjent.

(2) Egenkapitalen i et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, omfatter kapital som i samsvar med vedtektene er innbetalt som grunnfondskapital og eventuelt eierandelskapital, samt egenkapital som er opptjent. Departementet kan i forskrift fastsette om og på hvilke vilkår medlemsinnskudd kan regnes som egenkapital.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om finansforetaks adgang til å opprette flere klasser av aksjekapital eller eierandelskapital, og herunder fastsette om og i hvilken grad det skal være adgang til å knytte ulike eierbeføyelser og økonomiske rettigheter og plikter til de ulike klassene, inkludert regler om rett til avkastning og prioritet ved nedskrivning for å dekke underskudd etter årsregnskapet samt ved innløsning og avvikling av foretaket.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 10-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva som teller som egenkapital i et finansforetak. Svaret avhenger av hvordan foretaket er organisert. I et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap består egenkapitalen av innbetalt aksjekapital og overkurs (det aksjonærene betaler utover aksjens pålydende), pluss det foretaket selv har tjent opp. Kapitalen må være betalt inn slik vedtektene bestemmer.

Foretak som ikke er aksjeselskap, for eksempel sparebanker, bruker andre begreper. Der består egenkapitalen av grunnfondskapital og eventuelt eierandelskapital, i tillegg til opptjent egenkapital. Departementet kan gi forskrift om medlemsinnskudd skal telle som egenkapital, og eventuelt på hvilke betingelser.

Tredje ledd lar departementet regulere i forskrift om et finansforetak kan ha flere klasser av aksjekapital eller eierandelskapital. Forskriften kan si hvor langt klassene kan ha ulike eierrettigheter og økonomiske rettigheter og plikter, for eksempel når det gjelder avkastning og rekkefølgen ved nedskriving for å dekke underskudd, ved innløsning og ved avvikling.

Paragrafen åpner kapittel 10. § 10-2 definerer grunnfondskapital og eierandelskapital nærmere. § 10-3 krever som hovedregel at egenkapitalen betales inn i penger, med mulighet for unntak ved kapitalforhøyelse. § 10-4 legger vedtak om å endre den vedtektsfestede egenkapitalen til generalforsamlingen, med samme flertall som for vedtektsendring. § 10-6 setter en øvre grense for utbytte, og § 10-8 krever samtykke fra Finanstilsynet for de fleste andre former for nedgang i egenkapitalen. Sparebanker og andre foretak som ikke er aksjeselskap kan etter § 10-9 ikke utstede egenkapitalbevis uten samtykke fra departementet.

Eksempel: en sparebank har grunnfondskapital og har utstedt egenkapitalbevis. Egenkapitalen består da av begge deler, pluss det banken har tjent opp. Et aksjeselskap i finansnæringen regner i stedet med aksjekapital og overkurs.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →