§ 10-15. Overdragelse og pantsettelse av egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er i utgangspunktet fritt omsettelige. Eieren kan selge dem, gi dem bort eller la dem gå videre på annen måte, og samme frihet gjelder for tegningsretten (retten til å tegne nye bevis). Unntak kan følge av en lov eller av foretakets vedtekter. Bevisene kan også settes til pant, med mindre vedtektene sier noe annet. Reglene er i stor grad lånt fra allmennaksjeloven, slik at bevisene behandles omtrent som aksjer.

Vedtektene kan ikke begrense omsetteligheten fritt. Etter andre ledd er det bare bestemmelser av tre slag, hentet fra allmennaksjeloven, som er tillatt: at et erverv krever samtykke, at erververen må ha bestemte egenskaper, eller at en eier eller en annen har rett til å overta et bevis som skifter eier. Bruker foretaket slike bestemmelser, gjelder allmennaksjelovens saksbehandlingsregler for dem tilsvarende. Ved pantsettelse er poenget at rettsvernet for pant i registrerte verdipapirer følger verdipapirsentralloven, og at en panteavtale kan bestemme at utbytte skal utbetales til panthaveren.

Fra allmennaksjeloven følger også en meldeplikt. Styremedlemmer, revisor, daglig leder og andre ledende ansatte må gi styret melding om salg og erverv av verdipapirer i foretaket, både egne og nærståendes, og meldingen føres i en særskilt protokoll. Ordningen gjelder også for tegningsretter.

I kapittel 10 henger paragrafen sammen med flere naboer. Stemmeretten som følger med bevisene, står i § 10-11, og hvert bevis gir én stemme. Foretakets egne bevis er regulert i § 10-16, der forbudet mot å tegne egne aksjer gjelder tilsvarende for bevis. Utstedelsen av bevisene skjer etter § 10-10, som viser hit. Hva eierne får ut av bevisene, følger av § 10-17, der årets overskudd fordeles etter eierbrøken, og § 10-18, som handler om utjevningsfondet.