§ 10-18. Utjevningsfondet

Utjevningsfondet er en del av eierandelskapitalen. Formålet er å kunne holde utbyttet til eierne av egenkapitalbevis stabilt. Loven sier at fondsmidlene kan brukes til å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.

Andre ledd nevner én tilførselskilde uttrykkelig: Overføringer fra fond for urealiserte gevinster (gevinster som ikke er realisert ved salg) som tidligere er ført som resultat, kan avsettes til utjevningsfondet. Paragrafen sier ikke noe om andre kilder.

Bruken har en sikkerhetsventil. Utbytte fra fondet kan bare deles ut når det er forsvarlig ut fra foretakets egenkapitalsituasjon. Ønsket om jevnt utbytte må dermed veies mot foretakets samlede egenkapital.

Departementet kan i forskrift sette grenser for hvor mye som kan flyttes ut av fondet ved en fondsemisjon. Det er en måte å øke eierandelskapitalen på ved å overføre midler foretaket allerede har. Etter § 10-22 kan eierandelskapitalen forhøyes på denne måten ved overføring av midler som kan utdeles som utbytte, eller av midler i overkursfondet.

Fondet inngår i eierandelskapitalen og tas i bruk når underskudd skal dekkes. Etter § 10-19 hentes det først fra grunnfondskapitalen og den delen av eierandelskapitalen som ligger over det vedtektsfestede beløpet, herunder utjevningsfondet, før overkursfondet og kompensasjonsfondet. § 10-17 fordeler overskuddet, og § 10-14 regulerer overkursfondet. § 10-20 sier at eierandelskapitalen og overkursfondet ved avvikling går til eierne av bevisene etter at kreditorene er oppgjort.

Eksempel: et foretak har et år der overskuddet ikke rekker til vanlig utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Foretaket kan da bruke utjevningsfondet, men bare hvis det er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen.