§ 10-16. Forbud mot å tegne egne egenkapitalbevis

Foretaket kan ikke tegne sine egne egenkapitalbevis. Forbudet er hentet fra allmennaksjeloven § 9-1, som sier at et selskap ikke kan tegne egne aksjer, og at heller ikke et datterselskap kan tegne aksjer i morselskapet. Tegner en annen for selskapets regning, regnes aksjen som tegnet av den som opptrådte som tegner. Blir slike aksjer tegnet ved kapitalforhøyelse, tolkes det som at styret har tegnet dem for egen regning, og styremedlemmene hefter da sammen for beløpet, med unntak for dem som stemte imot eller ikke kjente til forholdet.

Loven gjør to unntak. Foretaket kan overta bevis som utstedes når grunnfondskapital gjøres om til eierandelskapital, jf. § 10-9 annet ledd. Bevis som er utstedt på den måten, skal etter § 10-9 tredje ledd overføres vederlagsfritt til en finansstiftelse, med mindre de blir tegnet eller solgt mot vederlag. Det andre unntaket er at foretaket kan kjøpe egne bevis etter § 10-5.

Kjøp av egne bevis har egne grenser i § 10-5. For foretak som ikke er aksjeselskap må samlet pålydende av egne bevis etter kjøpet ikke overstige 10 prosent av vedtektsfestet eierandelskapital. En fullmakt til styret til å kjøpe kan ikke brukes før Finanstilsynet har godkjent den. Godkjenningen gjelder i seks måneder hvis ikke annet er fastsatt. Bokført verdi av egne bevis trekkes fra når egenkapitalen beregnes.

Vedtektene kan kreve at generalforsamlingens vedtak om å kjøpe egne bevis har støtte fra minst to tredeler av stemmene som avgis av eierne av egenkapitalbevis, eller av medlemmene de har valgt. Kravet er valgfritt og gjelder bare hvis vedtektene sier det.

Reglene henger sammen med § 10-12 om tegning og § 10-15 om overdragelse. § 10-20 sier at det som er igjen av eierandelskapitalen og overkursfondet ved avvikling, går til eierne av egenkapitalbevis, og § 10-19 regulerer dekning av underskudd.