§ 4-21. Hva banken kan og ikke kan ta betalt for

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-21. Vederlag og gebyrer

(1) Betalingstjenesteyteren skal ikke fremsette krav om gebyr eller annet vederlag utover det som er avtalt med kunden, jf. § 3-1 femte ledd.
(2) Dersom det kreves løpende gebyr, kan betalingstjenesteyteren kreve gebyr bare for perioden frem til oppsigelsestidspunktet.
(3) En betalingstjenesteyter kan ikke kreve gebyr eller annet vederlag for
  1. å utlevere utkast til kontoavtale, jf. § 3-25 bokstav a og § 3-9 annet ledd bokstav a
  2. oppsigelse av en kontoavtale som er inngått på ubestemt tid eller for en bestemt periode på mer enn seks måneder hvis kunden sier opp avtalen etter utløpet av seks måneder, bortsett fra ved avtale om bindingstid som nevnt i § 4-44 annet ledd
  3. å ta imot varsel fra kunden i samsvar med § 4-23 annet ledd. Direkte kostnader til utskifting av betalingsinstrumentet kan likevel kreves dekket
  4. å varsle om at en tjeneste eller et betalingsoppdrag nektes gjennomført, med mindre noe annet er avtalt, ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side og er objektivt begrunnet, jf. § 4-6.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-21
Hva betyr dette?

Paragrafen setter grenser for hva banken kan ta betalt for. Første ledd er hovedregelen: ingen krav om gebyr eller annet vederlag utover det som er avtalt med kunden. Andre ledd gjelder løpende gebyrer: de kan bare kreves for tiden frem til oppsigelsestidspunktet.

Tredje ledd lister opp situasjoner der betalingstjenesteyteren ikke kan ta gebyr. Det gjelder for å utlevere utkast til kontoavtale, og for kundens oppsigelse av en kontoavtale som gjelder på ubestemt tid eller for mer enn seks måneder, når oppsigelsen kommer etter at seks måneder har gått. Unntaket er avtaler om bindingstid etter § 4-44, der midlene er bundet for en bestemt periode på andre kontoer enn betalingskontoer. Banken kan heller ikke ta gebyr for å motta varsel fra kunden etter § 4-23 annet ledd, for eksempel ved tap eller tyveri, men kan kreve dekket direkte kostnader til å skifte ut betalingsinstrumentet. Til slutt kan det ikke kreves gebyr for varsel om at en tjeneste eller et oppdrag nektes gjennomført, hvis ikke annet er avtalt, nektelsen ikke skyldes tjenesteyteren og den er objektivt begrunnet, jf. § 4-6.

Bakgrunnen er § 3-1 femte ledd: tjenesteyteren kan ikke kreve særskilt vederlag for å oppfylle opplysnings- eller varslingsplikter etter loven. Er det avtalt, kan det likevel tas rimelige gebyrer som svarer til faktiske kostnader for ytterligere eller hyppigere opplysninger, eller for at opplysninger gis på en annen måte. § 3-25 bokstav a gir kunden rett til uforpliktende å motta utkast til avtale. § 4-44 sier at forbrukerens oppsigelsesfrist for konto med bindingstid ikke kan overstige tre måneder, og avtalen kan gi banken rett til dekning av tap eller et standardisert gebyr ved oppsigelse i bindingstiden.

Årsoversikten i § 4-20 viser hvilke gebyrer som er påløpt, og § 4-22 hindrer gebyr for overtrekk når kunden er i aktsom god tro.

Eksempel: Kunden sier opp en kontoavtale på ubestemt tid etter mer enn seks måneder. Betalingstjenesteyteren kan ikke ta gebyr for oppsigelsen. Har kunden et løpende gebyr, kan det bare kreves frem til oppsigelsestidspunktet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak