§ 8-5. Særskilt advokat i etterretningssaker
- § 8-5 gir den som rammes av et etterretningstiltak, en egen sikkerhetsklarert advokat, uten at vedkommende selv vet om saken.
- Advokaten oppnevnes normalt automatisk når retten mottar begjæringen, og lønnes av staten.
- Advokaten får se begjæringen og saksmaterialet, men ikke kontakte personer saken gjelder, og kan uttale seg og møte i rettsmøter.
- Rollen henger sammen med sikkerhetsgraderingen i § 8-7 og rettens prøving av vilkårene i § 8-4.
§ 8-5. Særskilt advokat
§ 8-5 etablerer en ordning med en særskilt advokat som skal tale saken til den som rammes av tiltaket, selv om vedkommende selv verken vet om saken eller får delta. Retten skal oppnevne en slik advokat straks den har mottatt en begjæring etter § 8-2, med mindre retten mener det er ubetenkelig å la være. Advokaten hentes fra en egen krets av sikkerhetsklarerte advokater og kan ikke sette noen andre til å møte i sitt sted, og godtgjørelsen betales av staten. Rollen er todelt: advokaten skal ivareta rettighetene til den enkelte som rammes, men også passe på samfunnets interesser i saken. For å kunne gjøre jobben får advokaten se begjæringen og det øvrige materialet som legges frem for retten, men har ikke innsyn utover dette, og har uttrykkelig forbud mot å kontakte personer saken gjelder. Advokaten får uttale seg til retten før saken avgjøres, og skal varsles om og kunne møte i rettsmøtene som holdes. Departementet kan gi forskrift om selve oppnevningen.
Advokaten trer derfor inn som en slags motpart til Etterretningstjenesten når begjæringen behandles, uavhengig av om det holdes muntlige forhandlinger etter § 8-3 eller ikke. Fordi advokaten får se selve begjæringen og underlagsmaterialet, er ordningen tett knyttet til kravene til begjæringens innhold i § 8-2, og til rettens plikt til å prøve vilkårene etter § 8-4.
Advokatens rolle fortsetter dersom saken ankes etter § 8-9, og domstolens personell har for øvrig samme taushetsplikt om saken som ellers følger av § 8-8.