§ 4-5. Unntak for kilderekruttering i Norge
- Tjenesten kan samle opplysninger om personer i Norge for å finne og verve kilder.
- Hovedregelen er åpne kilder eller informasjon fra norske myndigheter.
- Menneskebasert innhenting eller observasjon kan brukes bare ved tungtveiende sikkerhetsgrunner.
- Informasjonen skal begrenses til det strengt nødvendige og bare brukes til kildearbeidet.
§ 4-5. Kilderekruttering og kildeverifikasjon i Norge
Paragrafen åpner for at Etterretningstjenesten, som unntak fra hovedregelen i § 4-1, kan samle informasjon om personer i Norge når formålet er å finne, verve og bekrefte kilder for etterretningsarbeidet. Utgangspunktet er at slik informasjon skal komme fra åpne kilder eller fra norske myndigheter som velger å dele den. Bare når det foreligger tungtveiende sikkerhetsmessige grunner, kan tjenesten i stedet ta i bruk mer inngripende metoder som menneskebasert innhenting eller systematisk observasjon, jf. §§ 6-3 og 6-4. Loven setter en klar begrensning: det skal ikke hentes inn mer enn strengt nødvendig, og opplysningene kan bare brukes til å finne, verve og bekrefte kilder - ikke til andre formål.
I praksis brukes bestemmelsen når tjenesten har behov for kilder som kan gi informasjon om forhold i utlandet, men hvor det er praktisk å finne og kontakte disse personene mens de oppholder seg i Norge. Normalt holder tjenesten seg til det som er offentlig kjent, eller til opplysninger norske myndigheter allerede har og velger å dele. Terskelen for å gå videre til menneskebasert innhenting eller systematisk observasjon er høy: det kreves tungtveiende sikkerhetsmessige grunner, ikke bare at det ville vært praktisk eller effektivt. Kravet om at informasjonen bare kan brukes til selve rekrutterings- og verifikasjonsarbeidet, hindrer at opplysninger samlet inn på dette grunnlaget senere brukes til andre etterretningsformål.
Bestemmelsen er ett av unntakene fra hovedregelen i § 4-1, på linje med unntaket for fremmed statsaktivitet i § 4-2, åpne kilder i § 4-4, og trening og testing i § 4-6. Den skiller seg fra disse ved at formålet er avgrenset til selve kildearbeidet, ikke til innhenting av etterretningsinformasjon som sådan. De metodene som kan bli aktuelle etter tungtveiende sikkerhetsmessige grunner, menneskebasert innhenting og systematisk observasjon, er nærmere beskrevet i §§ 6-3 og 6-4, som viser at selv unntaksadgangen i denne paragrafen er koblet til bestemte, definerte metoder i kapittel 6.