§ 4-2. Unntak: innhenting mot fremmede statsaktører i Norge

Paragrafen åpner for at Etterretningstjenesten, som unntak fra hovedregelen i § 4-1, kan bruke innhentingsmetodene i kapittel 6 mot utlendinger og statsløse i Norge, dersom de opptrer på oppdrag for en fremmed stat eller en aktør som opptrer statslignende. Er det uklart om noen faktisk jobber for en slik aktør, skal tjenesten prøve å bringe dette på det rene, men bare ved å støtte seg på det norske myndigheter og utenlandske partnertjenester kan bidra med, det som er allment tilgjengelig, eller det tjenesten selv har samlet inn utenfor Norges grenser. Paragrafen har også en beredskapsdel: hvis riket er i krig, står overfor krigsfare, eller selvstendigheten eller sikkerheten til landet er truet, kan Kongen bestemme at tjenesten uten hinder av § 4-1 kan innhente alle opplysninger av verdi for Forsvarets mulighet til å håndtere fiendtlig militær aktivitet.

I praksis er denne paragrafen sentral i kontraetterretningsarbeidet: den gir hjemmel til å følge med på utsendinger fra andre lands myndigheter, agenter og andre som opererer på vegne av en fremmed stat mens de befinner seg i Norge. Fordi metodene i kapittel 6 ellers er forbudt mot personer i Norge etter § 4-1, må tjenesten kunne underbygge at personen faktisk opptrer for en fremmed stat eller statslignende aktør før metodene tas i bruk. Grensen mot ordinært politiarbeid ivaretas gjennom samordningen med Politiets sikkerhetstjeneste i § 4-3, mens den tekniske gjennomføringen av innhentingen, som utvalg og filtrering av data, følger av § 7-6. Er informasjonen aktuell for internasjonalt samarbeid, kan den også utleveres etter reglene i § 10-3.

Bestemmelsen er ett av flere presist avgrensede unntak fra forbudet i § 4-1, ved siden av unntakene for åpne kilder i § 4-4, kilderekruttering i § 4-5, og trening og testing i § 4-6. Den skiller seg fra disse ved at den gjelder en bestemt personkrets, nemlig de som opptrer på vegne av fremmede stater, og ved at den også har en egen bestemmelse om samordning med Politiets sikkerhetstjeneste i § 4-3. § 4-7, minner om at grensen mot personer i Norge håndteres ulikt avhengig av hvilken hjemmel som brukes.