§ 8-4. Energivurdering av varme- og klimaanlegg

Paragrafen retter seg mot den som eier et varme- eller klimaanlegg i en bygning. Eieren har to plikter. For det første må eieren kunne vise til systemer, rutiner eller jevnlige kontroller som gjør det lettere å drive anlegget energieffektivt. Dette må kunne dokumenteres. For det andre må eieren ha en dokumentert vurdering av dimensjoneringen, altså av om anlegget er tilpasset behovet.

Vurderingen av dimensjoneringen er ikke ment å ligge urørt. Den må holdes ajour når bygningen eller anlegget gjennomgår relevante endringer. Loven gir ingen liste over hva som er en relevant endring.

Andre ledd gir departementet myndighet til å utdype kravene i forskrift. Forskriften kan handle om selve energivurderingen av anleggene, om hvilke kvalifikasjoner den som gjør vurderingen må ha, og om hva slags dokumentasjon som kreves. Departementet kan også bestemme hvilke bygninger og anlegg plikten skal gjelde for. Selve lovteksten nevner ingen bestemte bygningstyper, så rekkevidden kan bli avgrenset nærmere i forskrift.

Paragrafen står i kapittel 8, som samler regler om energitilstand i bygninger og energikartlegging i store foretak. Den ligger tett på reglene om energiattest. § 8-1 forklarer hva en energiattest består av, § 8-2 krever attest ved salg og utleie, og § 8-3 krever attest og synlig sammendrag i visse offentlige bygninger. I § 8-4 er plikten ikke gjort avhengig av salg, utleie eller offentlig bruk; lovteksten knytter den til at man eier anlegget.

Den neste paragrafen, § 8-5, er en egen plikt for store foretak til å gjennomføre energikartlegging regelmessig. Den er ikke en del av kravet til varme- og klimaanlegg.

Eksempel: Eieren av et varmeanlegg i en bygning har innført jevnlige kontroller av anlegget. Da har eieren et system som kan dokumenteres. Eieren må likevel også ha en dokumentert vurdering av om anlegget har riktig størrelse, og holde den oppdatert når det skjer relevante endringer.