§ 16-1. Mekling i tvist mellom tilbydere

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kan mekle i tvister mellom tilbydere om plikter etter ekomloven. Mekling betyr at en nøytral part hjelper partene mot enighet, uten selv å avgjøre saken. Det skjer bare etter anmodning fra en av partene.

Nkom kan, etter å ha rådført seg med partene, sette frister og andre vilkår for meklingen, og kan avbryte den når som helst. Meklingsperioden skal ikke vare lenger enn fire måneder.

Mekling stenger ikke for at saken bringes inn for de vanlige domstolene. Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke. Den bestemmelsen gjør det mulig for et forvaltningsorgan å kreve at en part først har brukt klageadgangen og fått klagen avgjort før det reises søksmål om et vedtak, men med en ytterste grense på seks måneder fra klagen første gang ble fremsatt. For mekling gjelder altså ingen slik ordning som hindrer søksmål.

Departementet kan gi forskrift om mekling mellom tilbydere.

Mekling er den frivillige veien i kapitlet om konfliktløsning. § 16-2 lar en part bringe en tvist om rettigheter og plikter etter enkeltvedtak inn for Nkom til avgjørelse, og partene må da samarbeide med Nkom. § 16-3 gjelder tvister som berører mer enn én EØS-stat. § 16-4 sier at avtale om voldgift bare er bindende hvis den er inngått etter at konflikten oppstod. Klager på Nkoms enkeltvedtak avgjøres av Klagenemnda (§ 16-6), eller i visse saker av departementet (§ 16-7). Søksmål om enkeltvedtak må reises innen seks måneder (§ 16-9). Paragrafen er også henvist til fra § 14-4 om instruksjonsadgang og fra § 16-2.

Eksempel: To tilbydere er uenige om hvordan en plikt etter loven skal oppfylles. Den ene ber Nkom om å mekle. Kommer de ikke til enighet innen meklingsperioden, kan en av dem likevel gå til domstolene.