§ 15-9. Inndragning og destruksjon av utstyr

Inndragning betyr at departementet tar utstyr fra eieren. Det kan skje ved alvorlige eller gjentatte brudd på vedtak om pålegg (§ 15-5), stenging (§ 15-7) eller stans i omsetning og tilbakekall (§ 15-8).

Inndragning krever at reaksjonen er forholdsmessig: hvor alvorlig og langvarig den ulovlige handlingen er, må rettferdiggjøre å ta utstyret. Forholdsmessighetskravet betyr at reaksjonen må stå i rimelig forhold til bruddet.

Ved akutt fare kan inndragning skje umiddelbart og uten forhåndsvarsel. Vilkåret er at bruken av utstyret kan true liv, helse eller sikkerhet i akutt grad, og at det ikke er sannsynlig at andre sanksjoner i kapittel 15 vil stanse ulovlig bruk eller salg. Departementet kan kreve hjelp fra politiet når det trengs.

Departementet kan også destruere utstyr det har inndratt. Det kan tidligst skje seks måneder etter at klagefristen i det endelige vedtaket om inndragning er gått ut, og bare hvis vedtaket ikke er omgjort eller prøvd for domstolene. Er formålet å hindre at utstyr kommer på markedet, gjelder også reglene i EU-forordning 765/2008 artikkel 19, som EØS-vareloven § 2 gjør til norsk lov.

Paragrafen er siste trinn i en rekke tiltak som starter med pålegg om retting (§ 15-5) og går via stenging (§ 15-7) og stans i omsetning (§ 15-8). Tilbakekall av tillatelse (§ 15-6), tvangsmulkt (§ 15-11) og overtredelsesgebyr (§ 15-12) er andre reaksjoner i samme kapittel, og gebyret måles ut etter § 15-13.

Eksempel: En aktør fortsetter å selge radioutstyr etter at departementet har stanset omsetningen. Bruddet er gjentatt og alvorlig. Departementet kan inndra utstyret og, seks måneder etter at klagefristen er gått ut, destruere det.