§ 15-13. Utmåling og innkreving av overtredelsesgebyr
- Gebyret måles særlig ut fra grovhet, varighet, skyld og omsetning.
- Det forfaller normalt fire uker etter vedtaket, og søksmål mot staten setter tvangskraften til side.
- Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter fem år, men fristen avbrytes ved melding om mistanke.
§ 15-13. Utmåling av overtredelsesgebyr mv
Paragrafen forteller hvordan overtredelsesgebyr måles ut og innkreves. Den bygger på § 15-12, som gir adgang til å ilegge gebyret.
Størrelsen skal særlig avgjøres av hvor grov og langvarig overtredelsen var, hvor mye skyld som er utvist, og hvor stor omsetning foretaket har. Vekten på omsetning gir rom for å tilpasse gebyret til foretakets størrelse.
Gebyret forfaller fire uker etter at vedtaket ble truffet, med mindre det er gitt lengre frist, enten i vedtaket eller senere. Vedtaket kan gi grunnlag for utlegg, som betyr tvangsinndrivelse uten at det først må avsies dom. Reises det søksmål mot staten for å få vedtaket prøvd, settes denne tvangskraften midlertidig til side (suspenderes), og retten kan prøve alle sider av saken.
Departementet mister adgangen til å ilegge gebyr etter fem år. Fristen avbrytes når departementet gir en person eller et foretak beskjed om at vedkommende er mistenkt for brudd på loven eller på vedtak etter den. Departementet kan også gi forskrift om hvordan gebyr fastsettes, gjennomføres, måles ut og inndrives.
Tvangsmulkt etter § 15-11 og gebyr etter § 15-12 er to ulike virkemidler i samme kapittel. Manglende betaling av gebyr kan føre til stenging (§ 15-7). Straff etter § 15-14 er en tredje reaksjonsform for visse overtredelser. Paragrafen om tilbakekall (§ 15-6) og reglene om utstyr (§ 15-8 og § 15-9) står også i denne rekken av virkemidler.
Eksempel: Departementet har vedtatt gebyr mot et foretak. Foretaket mener vedtaket er feil og reiser søksmål mot staten. Da settes tvangskraften midlertidig til side mens saken pågår, og retten kan overprøve hele saken.