§ 237. Hvem kan klage en dommer inn for Tilsynsutvalget, og innen når?

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 237

Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget har
  1. parter, prosessfullmektiger, sakkyndige, vitner og andre personer som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i § 236 og som selv har vært direkte berørt av dette
  2. departementet
  3. domstoladministrasjonen
  4. domstollederen ved den domstol som dommeren er tilknyttet og
  5. Den Norske Advokatforening eller andre som har en særlig interesse i å få Tilsynsutvalgets vurdering av dommerens atferd.
Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget på grunn av forhold utenfor tjenesten har bare departementet, domstoladministrasjonen og domstollederen ved den domstol som dommeren er tilknyttet.
Tilsynsutvalget kan ta en sak til behandling etter henvendelse fra andre enn de som har klagerett etter første ledd, eller av eget tiltak.
Dommeren må klages inn for Tilsynsutvalget innen tre måneder etter at forholdet som er grunnlag for klagen, fant sted eller etter at klageren ble kjent eller burde vært kjent med dette forholdet. Tilsynsutvalget kan ikke ta en disiplinærsak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak når det er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Kongen kan i forskrift fastsette et annet tidspunkt for fristberegningen.
Tilsynsutvalget kan ikke behandle forhold som en dommer tidligere er straffedømt for.
Kilde: Lovdata — Domstolloven § 237
Hva betyr dette?

Paragrafen forteller hvem som kan bringe en dommer inn for Tilsynsutvalget, og innen hvilken tid det må skje. Tilsynsutvalget er organet som vurderer om en dommer har oppført seg uakseptabelt i jobben. Hva som kan gi reaksjon, står i § 236: utvalget kan gi kritikk eller advarsel. Denne paragrafen er inngangen til hele ordningen.

Deltakere i en sak, som parter, advokater, sakkyndige og vitner, kan klage hvis de mener dommeren har brutt pliktene sine og de selv er direkte berørt. Departementet, domstoladministrasjonen og lederen ved dommerens egen domstol kan også klage. Det samme gjelder Advokatforeningen og andre med en særlig interesse i å få utvalgets syn på dommerens atferd. Gjelder klagen oppførsel utenfor selve tjenesten, blir kretsen mye snevrere. Da er det bare departementet, domstoladministrasjonen og domstollederen som kan klage. En vanlig part står utenfor. Utvalget kan likevel selv ta opp en sak, enten etter et tips fra andre eller på eget initiativ.

Fristene er korte. Klagen må inn innen tre måneder. Fristen løper fra hendelsen, eller fra klageren fikk vite om den eller burde ha oppdaget den. Uansett hvem som tar saken opp, kan utvalget ikke gå inn i en disiplinærsak når hendelsen ligger mer enn ett år tilbake. Kongen kan i forskrift velge et annet startpunkt for fristene. Har dommeren allerede fått straff i en straffesak for forholdet, kan utvalget ikke behandle det.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. Hvem som sitter i utvalget, står i § 235. Når utvalget har avgjort en sak, er avgjørelsen et enkeltvedtak (§ 238), og det kan ikke påklages etter forvaltningsloven (§ 239). Etter § 236 kan utvalget heller ikke vurdere forhold som kan overprøves på annen måte etter rettspleielovgivningen. Ordningen er dermed ingen ekstra ankevei mot en dom. Eksempel: en part mener dommeren oppførte seg i strid med god dommerskikk i rettsmøtet og selv ble direkte rammet. Parten kan da klage, men bare innen tre måneder.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i domstolloven →
Gratis vurdering av din sak