§ 236. Disiplinærtiltak mot dommere: kritikk, advarsel og god dommerskikk

Paragrafen sier når Tilsynsutvalget for dommere kan gripe inn, og hva utvalget kan gjøre. Utvalget kan vedta disiplinærtiltak mot dommere i Høyesterett, lagmannsretten, tingretten og jordskifteretten. Vilkåret er at dommeren med vilje eller uaktsomt (uforsiktig) har brutt pliktene i stillingen, eller ellers har opptrådt i strid med god dommerskikk.

Reaksjonene er begrenset til kritikk og advarsel. Paragrafen nevner ingen strengere tiltak. Utvalget kan også gi en generell uttalelse om god dommerskikk, uten at noen dommer får et disiplinærtiltak. En slik uttalelse sier noe om hva som forventes av dommere, uten at saken ender i en reaksjon mot den enkelte.

Fjerde ledd setter en grense. Forhold som kan angripes på vanlig måte etter rettspleielovgivningen (reglene om rettergang), faller utenfor utvalgets oppgave. Har en part for eksempel innvendinger mot en avgjørelse som kan ankes, er det ankeveien som gjelder, ikke klage til utvalget. Kritikk av dommerens egen atferd er noe annet.

Paragrafen bygger på § 235, som setter sammen utvalget og regulerer oppnevning. § 237 sier hvem som kan klage: parter, prosessfullmektiger, sakkyndige, vitner og andre som selv er direkte berørt, og i tillegg enkelte organer og personer med særlig interesse i å få dommerens atferd vurdert. Klagen må gjelde brudd på § 236. § 238 gjør vedtak om disiplinærtiltak til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og etter § 239 kan de ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Kongen kan etter § 240 gi forskrifter om organiseringen og saksbehandlingen.

Eksempel: En dommer har etter utvalgets syn opptrådt i strid med god dommerskikk. Utvalget kan da gi dommeren kritikk, eller en advarsel. Vil utvalget bare markere hva som forventes, kan det i stedet gi en uttalelse uten at dommeren får noe tiltak.