§ 238. Saksbehandlingen i Tilsynsutvalget for dommere
- Utvalgets vedtak er enkeltvedtak, og forvaltningsloven og offentleglova gjelder med særregler.
- Parter har som hovedregel rett til å forklare seg muntlig, og vitner kan avhøres.
- Alle medlemmer må være til stede, og møtene er som regel lukket.
- Vedtakene er offentlige i anonymisert form.
§ 238
- å avvise en klage når det ikke foreligger klageadgang etter loven her
- å avgjøre en klagesak når klagen er åpenbart ubegrunnet.
Paragrafen setter opp spillereglene for hvordan Tilsynsutvalget behandler en disiplinærsak. Utgangspunktet er at avgjørelser om disiplinærtiltak regnes som forvaltningsvedtak (enkeltvedtak). Da gjelder de vanlige forvaltningsrettslige reglene om saksbehandling og innsyn, men med enkelte særregler, som er nevnt i resten av paragrafen og i § 239. Særreglene handler om forklaringer, møteform, habilitet og åpenhet.
Som part har du hovedregelen på din side når det gjelder å forklare deg muntlig for utvalget. Bare hvis utvalget mener det er åpenbart unødvendig for å belyse saken, kan det si nei. Går utvalget ut fra at det er viktig for å få saken opplyst, kan det tvert imot kreve at en part forklarer seg. Partsforklaringen kan tas som fjernavhør (avhør uten at personen er fysisk til stede). Utvalget kan også bestemme at vitner skal høres, også over fjernavhør, og reglene i tvisteloven om plikt til å vitne og om føring av vitner gjelder så langt de passer.
Vedtak treffes i møte, og alle medlemmene må være til stede for at utvalget kan avgjøre noe. Møtene er lukket. Hvis utvalget holder muntlige forhandlinger og mener det er forsvarlig av hensyn til partene, kan disse holdes for åpne dører. Er det spesielle grunner, kan saken behandles skriftlig. Medlemmene må være habile (upartiske) etter reglene i kapittel 6. Utvalget kan også gi lederen eller et annet medlem fullmakt til å avvise klager det ikke er klagerett for og til å avgjøre klager som er klart uten grunnlag.
Vedtak i disiplinærsaker er offentlige, men bare i anonymisert form, slik at ikke personene pekes ut. Selve vedtaket kan ikke påklages etter forvaltningsloven. Etter § 239 kan partene i stedet reise søksmål for tingretten, innen to måneder. Hvem som kan klage, står i § 237, og hva utvalget kan reagere på, står i § 236. Utvalgets sammensetning følger av § 235, og Kongen kan gi forskrifter om organiseringen etter § 240.