§ 163b. Når elektronisk forkynnelse regnes som gjennomført

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 163b

Forkynnelse etter § 163 a kan skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som, når oversendelsen åpnes, automatisk sender en melding til avsenderen om åpningen. Meldingen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen meldingen om åpningen ble sendt.
Forkynnelse etter § 163 a kan også skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som ikke automatisk sender en melding til avsenderen ved åpning av oversendelsen. Den som mottar en forkynnelse, skal bekrefte mottaket snarest mulig og senest innen en frist som er angitt i oversendelsen. Bekreftelsen skal gis gjennom den samme løsningen som ble brukt for oversendelsen. Dersom det ikke er mulig å bruke den samme løsningen, skal det gis bekreftelse på en annen måte som gir bevis for at oversendelsen er mottatt. Bekreftelsen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen bekreftelsen ble gitt.
Retten kan pålegge den som skal motta en forkynnelse etter første eller annet ledd å være tilgjengelig for forkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal gis i rettsmøte og føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, og mottaket av oversendelsen ikke bekreftes etter første eller annet ledd, skal forkynnelsestidspunktet fastsettes til utløpet av tidsrommet som ble fastsatt i pålegget. Forkynnelsen skal likevel ikke anses som skjedd dersom det er grunn til å tro at adressaten hadde gyldig fravær.
Kilde: Lovdata — Domstolloven § 163b
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer når en elektronisk forkynnelse regnes som gjennomført. Tidspunktet avgjør når mottakeren anses å ha fått dokumentet. Bestemmelsen bygger på § 163 a, der offentlige myndigheter kan sende dokumenter direkte til mottakeren, og den har tre ledd med hver sin løsning.

Første variant er en løsning som selv sender melding til avsenderen når mottakeren åpner dokumentet. Meldingen fungerer som mottakskvittering, og forkynnelsen anses skjedd den dagen meldingen ble sendt.

Den andre varianten er en løsning uten automatisk melding. Da må mottakeren selv bekrefte at han har fått dokumentet, så snart det lar seg gjøre og innen fristen som står i oversendelsen. Bekreftelsen skal helst gis i samme løsning. Går ikke det, brukes en annen måte som gir bevis for mottaket. Forkynnelsen regnes fra dagen bekreftelsen ble gitt.

Retten kan dessuten pålegge mottakeren å holde seg klar til å ta imot forkynnelsen innenfor et fastsatt tidsrom. Pålegget gis i rettsmøte og noteres i rettsboken. Bekrefter ikke mottakeren mottaket, regnes forkynnelsen fra utløpet av tidsrommet. Det gjelder ikke hvis det er grunn til å tro at mottakeren hadde gyldig fravær.

Forskjellen mellom variantene har praktisk betydning. I den første er mottakerens åpning nok til at forkynnelsen regnes gjennomført. I den andre må mottakeren gjøre noe aktivt, og gjør han det ikke, kan retten sikre seg med et pålegg om tidsrom. Eksempel: En myndighet sender et dokument gjennom en løsning uten automatisk melding, og mottakeren bekrefter mottaket først en senere dag. Da regnes forkynnelsen fra bekreftelsesdagen, ikke fra dagen dokumentet ble sendt.

Kapitlets øvrige regler står i nabobestemmelsene. § 163 a sier hvilke myndigheter som kan sende direkte, og § 165 sier at stevnevitne alltid kan forkynne det som ikke er postforkynning.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i domstolloven →
Gratis vurdering av din sak