§ 107. Dommer som sakkyndig eller vitne i samme sak

Paragrafen hindrer at en dommer får en annen rolle i samme sak. Første ledd sier at en dommer ikke samtidig kan være sakkyndig (en fagperson som uttaler seg om faglige spørsmål). Andre ledd går den andre veien: den som er vitne i saken og har noe å fortelle om den, kan ikke sitte som dommer.

Tredje ledd løser et praktisk problem. En dommer kan bli forlangt ført som vitne uten å vite noe som angår saken. Da kan han bare si fra om dette fra dommersetet, altså fra plassen sin i retten. Retten kan også bestemme at dommeren gir denne forklaringen på forhånd i et eget rettsmøte, der partene får beskjed. En slik beslutning kan ikke angripes, det vil si at den ikke kan påklages.

Paragrafen hører til kapitlet om ugildhet, og § 106 er den nærmeste naboen. Der står de mange grunnene til at en dommer er utelukket. § 108 tar for seg andre omstendigheter som kan svekke tilliten til dommerens uhildethet, særlig når en part krever at han viker sete. Etter § 111 bør en part som vil ha noen utelukket, melde fra så snart han vet om forholdet. Etter § 112 må en enedommer eller rettens leder som selv er i en situasjon som nevnt i § 106 eller § 107, selv sørge for det som trengs. § 113 sier at en dommer bør si fra til partene så snart som mulig når han tror de kan kreve ham utelukket etter § 108, og forholdet ikke er alminnelig kjent. Flere andre paragrafer, blant dem § 91, § 110, § 115 og § 121, viser til denne paragrafen.

Eksempel: En dommer i saken blir forlangt ført som vitne, men vet ingenting som angår saken. Dommeren kan da forklare det fra dommersetet, eller retten kan la ham gi forklaringen på forhånd i et rettsmøte som partene er varslet om.