§ 119. Overføring av sak når hele domstolen er ugild

Paragrafen løser et praktisk problem. Hva skjer hvis en part mener at alle eller nesten alle dommerne ved en domstol er ugilde (inhabile)? Da hjelper det ikke å bytte ut én dommer. Første ledd lar den nærmeste overordnede domstolen flytte saken til en annen domstol på samme nivå. Står saken for lagmannsretten, er det Høyesteretts ankeutvalg som avgjør. Overføringen skjer etter søknad fra domstolens formann (lederen). Avgjørelsen kan ikke angripes, det vil si at den ikke kan påklages.

Andre ledd gjelder situasjonen der domstolen selv allerede har kommet til at alle eller de fleste dommerne er utelukket, etter reglene i §§ 116 til 118. Søkes det om overføring etter det, kan den overordnede domstolen sette kjennelsen til side hvis den mener utelukkelsen mangler gyldig grunn.

Eksempel: En part krever at alle dommerne ved en domstol viker sete. Domstolen kommer til at de alle er utelukket. Den overordnede domstolen kan da, hvis den finner at grunnen ikke holder, oppheve kjennelsen i stedet for å flytte saken.

Bestemmelsen bygger på § 116, § 117 og § 118. Den første sier at en dommer ikke selv skal avgjøre om han er ugild hvis retten kan settes uten ham. Den andre tillater at spørsmålet avgjøres på forhånd. Etter den tredje avgjøres utelukking ved kjennelse, og retten kan beslutte det uten å høre partene. Paragraf 120 gir en annen kontroll: den som skal oppnevne stedfortreder, kan anke en utelukkelseskjennelse med oppsettende virkning. Paragraf 121 sier hva en utelukket tjenestemann kan gjøre i mellomtiden: bare det som ikke kan utsettes uten vesentlig ulempe.