§ 120. Anke over kjennelse om ugildhet

Paragrafen sier når en kjennelse om ugildhet (at noen er utelukket) kan angripes, det vil si påklages eller ankes. Hovedregelen er at det ikke er mulig. Første ledd har likevel ett unntak. Den som skal oppnevne en stedfortreder for den utelukkede tjenestemannen, kan anke kjennelsen hvis den mener utelukkingen mangler grunn. Anken har oppsettende virkning, som betyr at kjennelsen ikke settes ut i livet før anken er avgjort. Kommer kjennelsen under hovedforhandlingen, gjelder ankeretten bare hvis saken uansett må utsettes.

Andre og tredje ledd trekker den andre siden. Ellers kan ingen angripe en kjennelse som slår fast at noen er ugild. Det samme gjelder en kjennelse som nekter utelukking i tilfellene i § 110 tredje ledd. Der kan retten beslutte at tjenestemenn som protokollsekretærer, utredere og rettsvitner må gå ut av saken, hvis de har en tilknytning som nevnt i §§ 106 og 107, eller etter § 108 hvis en part krever det.

Paragrafen hører til rekken av regler om framgangsmåten ved utelukking. Utelukkingsspørsmålet avgjøres ved kjennelse etter § 118. Er hele domstolen berørt, er det § 119 som gjelder, og der kan ikke den overordnede domstolens avgjørelse angripes. Paragraf 121 gjelder hva en utelukket tjenestemann kan gjøre mens spørsmålet er uavklart: bare det som ikke kan utsettes uten vesentlig ulempe. Ellers står kjennelsen normalt fast, men oppnevningsmyndigheten har en egen mulighet til å få den prøvd.

Eksempel: Retten utelukker en tjenestemann. Den som skal oppnevne stedfortreder mener at grunnen ikke holder og anker. Kjennelsen får da ikke virkning før ankeinstansen har tatt stilling.