§ 56. Søknad om internasjonal designregistrering

Paragrafen åpner for at søkere med tilknytning til Norge kan få internasjonal registrering av design. Den som er norsk statsborger, bor i Norge eller driver virksomhet her, kan sende søknaden enten til Patentstyret eller direkte til Det internasjonale byrået. Byrået hører til Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO).

Søknaden må oppfylle kravene i Genèveavtalen. Kravene til selve søknaden ligger altså i avtalen og ikke i norsk lov. Leverer søkeren den til Patentstyret, må Patentstyret sende den videre til byrået innen en frist som er satt i forskrift. Loven oppgir ikke selv hvor lang fristen er. For oversendelsen skal det betales et fastsatt gebyr.

Hva en internasjonal designregistrering er, forklarer § 55: en registrering som byrået foretar etter Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten. Søknadsfasen er første trinn. § 57 gjelder den motsatte veien: kravet om at registreringen skal gjelde i Norge kommer fra byrået til Patentstyret. Da undersøker Patentstyret om det dreier seg om en design etter § 2 nr. 1 og om § 7 første ledd står i veien. § 58 sier at en innføring i registeret gir samme virkning som en norsk registrering, regnet fra den dagen registreringen ved byrået anses foretatt. § 59 sier at virkningen i Norge faller bort i samme grad hvis den internasjonale registreringen helt eller delvis opphører, og at dette føres inn og kunngjøres.

Eksempel: En designer som bor i Norge vil ha en internasjonal registrering. Hun kan levere søknaden til Patentstyret, som sender den videre til byrået mot gebyr, eller levere den direkte til byrået. Uansett vei må søknaden oppfylle kravene i Genèveavtalen.