§ 9-7. Etterprioriterte fordringer i konkurs
- Etterprioriterte fordringer dekkes bare hvis det er penger igjen etter alle andre krav i boet, og følger en fast innbyrdes rekkefølge.
- Blant kravene er renter påløpt etter bobehandlingens åpning, avtalt tilbakestående gjeld, tilleggsskatt, tvangsmulkt og krav på gaveløfter.
- Kontantrabatt regnes bare med i den utstrekning den overstiger 2 prosent av fordringens beløp.
- Paragrafen står nederst i prioritetsstigen i kapittel 9, etter de alminnelige konkursfordringene i § 9-6.
§ 9-7. Etterprioriterte fordringer
- Fordringer som nevnt i § 6-2 annet ledd.
- Den del av en fordring som tilsvarer en tilsagt rabatt i tilfelle hvor vilkårene for å oppnå rabatt ikke er oppfylt. For kontantrabatt gjelder dette bare den del av rabatten som overstiger 2 pst. av fordringens beløp.
- Fordring som etter avtale skal stå tilbake for de øvrige fordringshaverne, når ikke annet følger av avtalen.
- Fordring som av annen grunn enn nevnt i denne paragraf skal stå tilbake for de øvrige fordringshavere.
- Fordring på tilleggsskatt pålagt som følge av uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og annen skatte- eller avgiftsfordring av tilsvarende art.
- Tvangsmulkt fastsatt med hjemmel i lov, straffebot, disiplinærbot, konvensjonalbot i den utstrekning den ikke er erstatning for lidt tap, samt inndragning.
- Fordring ifølge gaveløfte.
§ 9-7 samler de etterprioriterte fordringene - kravene som står bakerst i konkursboet og bare får dekning hvis det blir penger til overs etter alle andre kreditorer. Loven ordner dem i en fast rekkefølge, der krav i samme klasse deler likt. Lengst fremme i denne bakerste køen står renter som løper på andre fordringer etter at bobehandlingen er åpnet. Lenger bak kommer blant annet krav som ifølge avtale eller av andre grunner skal vike for de øvrige kreditorene, og helt til sist tilleggsskatt, tvangsmulkt og krav som bygger på et rent gaveløfte.
At disse kravene står bakerst, betyr i praksis at de sjelden får noe som helst dekning i et konkursbo, siden det normalt ikke er penger igjen etter at de alminnelige fordringene i § 9-6 er dekket. Et gaveløfte skyldneren har gitt før konkursen, blir dermed i realiteten verdiløst for mottakeren dersom boet ikke har nok midler til å dekke alle de foranstående klassene fullt ut.
Paragrafen står nederst i prioritetsstigen i kapittel 9, etter massefordringene i § 9-2, de fortrinnsberettigede kravene i §§ 9-3 og 9-4 og de alminnelige konkursfordringene i § 9-6. Rentekravene som er nevnt først i paragrafen, er knyttet til de samme fordringene som ellers reguleres i §§ 9-3, 9-4 og 9-6, og reglene om uforfalte og betingede fordringer i § 6-2 ligger til grunn for beregningen av mellomrente.