§ 3-9. Sperring av erstatningsbeløp mot kreditorer

Bestemmelsen gir skyldneren en mulighet til å be om at visse typer erstatningsbeløp og lignende ytelser forblir beskyttet mot kreditorene, selv etter at pengene faktisk er utbetalt til skyldneren. Anmodningen rettes til Stiftelsestilsynet og kan fremsettes både før og etter at utbetalingen har funnet sted. Fra anmodningen er sendt inn og frem til den er avgjort, kan beslag som allerede er tatt i beløpet, ikke fullbyrdes; blir det vedtatt beslagsfrihet, faller et slikt beslag helt bort. Beslag som er tatt lenger tilbake enn en måned før anmodningen ble satt frem, berøres likevel ikke av denne fristen. Blir midlene erklært beslagsfrie, kan Stiftelsestilsynet fastsette nærmere regler for hvordan de skal forvaltes, og de øvrige reglene i kapitlet om beslagsforbud gjelder da tilsvarende.

I praksis brukes ordningen typisk der skyldneren har mottatt erstatning for personskade eller lignende ytelser som i utgangspunktet er ment å dekke fremtidige behov, men som mister sin automatiske beskyttelse straks de er betalt ut. Ved å be Stiftelsestilsynet om vedtak etter denne paragrafen kan skyldneren sikre at midlene fortsatt står utenfor kreditorenes rekkevidde. Vedtaket er heller ikke endelig: både skyldneren og Stiftelsestilsynet kan senere kreve det endret. Oppheves beslagsfriheten, kan pengene først frigis til skyldneren en måned etter at de av fordringshaverne som har meldt sine krav til Stiftelsestilsynet, er varslet om opphevelsen.

Beløpene det er tale om, er de samme som er nevnt i reglene om utlegg i lønnskrav og lignende ytelser, som blant annet omfatter erstatning for skade på legeme eller helse og midler innsamlet offentlig til skyldneren. Forvaltningen av de beslagsfrie midlene følger for øvrig de samme reglene som ellers i kapitlet om beslagsforbud, blant annet om ombytting av eiendeler i § 3-6, utbetaling til den beskyttede i § 3-7 og tillitsmannens forhold til forvaltningsloven i § 3-8.