§ 3-10. Løsningsrett som beslagsforbud
- Gjelder løsningsrett til under tre firedeler av verdien.
- Løsningsretten behandles som beslagsforbud, ikke § 3-1 andre ledd.
- Løsningsberettigede kan likevel bruke retten ved tvangsfullbyrdelse mot minst tre firedeler av verdien.
- Skal hindre omgåelse av beslagsforbudsreglene.
§ 3-10. Løsningsrett til fordel for skyldnerens nærstående
Paragrafen fanger opp tilfeller der noen selger eller overfører et formuesgode, men samtidig gir erververens nærstående en rett til å kjøpe det tilbake - en løsningsrett - til en pris som er satt lavere enn tre firedeler av markedsverdien på det tidspunktet retten eventuelt brukes. Er løsningssummen satt så lavt, behandles avtalen som om den var et gaveliknende beslagsforbud, og de øvrige reglene i kapitlet gjelder tilsvarende, bortsett fra regelen om eldre gjeld i § 3-1 andre ledd. Bakgrunnen er at en billig gjenkjøpsrett kan brukes til å holde verdier unna kreditorene uten at det formelt kalles en gave. Løsningsberettigede beholder likevel muligheten til å bruke retten selv under tvangsfullbyrdelse, altså når godet tvangsselges, mot å betale minst tre firedeler av omsetningsverdien, forutsatt at de vanlige rettsvernsreglene er overholdt.
Bestemmelsen fanger opp forsøk på å omgå beslagsforbudsreglene ved å bruke en løsningsrett i stedet for et direkte gaveforbehold. I praksis kan det for eksempel gjelde en eiendom som selges til en nær slektning med en avtale om at selgeren eller andre i familien kan kjøpe den tilbake billig. Fordi løsningssummen er satt lavt sammenlignet med verdien, får erververens kreditorer samme begrensede tilgang til godet som ved et ordinært beslagsforbud. Skal godet forvaltes med beslagsfrihet, gjelder de samme kravene til tillitsmann og oppfølging som ellers i kapitlet.
Løsningsrett-regelen henger tett sammen med resten av kapitlet om beslagsforbud: den viser til § 3-1, som fastsetter selve ordningen med beslagsforbud for eldre gjeld. Forvaltningen av det beslagsfrie godet følger de vanlige reglene om ombytting av eiendeler i § 3-6, utbetaling av avkastning til erververen i § 3-7 og tillitsmannens stilling overfor forvaltningsloven i § 3-8. Er det behov for å sikre erstatningsbeløp som skyldneren mottar, gjelder egne regler om sperring av slike beløp i § 3-9. Kapittel 4, som følger etter, gjelder andre selskapsformer og fortrinnsretten fordringshaverne har til selskapsmidlene.