§ 3-7. Utbetaling av beslagsfri avkastning

Paragrafen regulerer hvordan avkastningen av beslagsfrie eiendeler skal komme mottakeren til gode. Med mindre giveren har bestemt noe annet, er det tillitsmannen som avgjør når og hvordan den beslagsfrie avkastningen skal utbetales til mottakeren. Dekker ikke avkastningen mottakerens nødvendige utgifter, kan det gis samtykke til at også andre beslagsfrie midler utbetales - er statsforvalteren tillitsmann, gir statsforvalteren selv samtykket, ellers er det Stiftelsestilsynet som avgjør. Når pengene først er utbetalt til mottakeren, mister de den særlige beskyttelsen som fulgte av beslagsforbudet. Fra det tidspunktet er beløpene bare beslagsfrie i den grad de faller inn under de alminnelige reglene om beslagsfrihet for penger som trengs til underhold, eller reglene om skyldnerens inntekter under konkurs.

I praksis betyr dette et klart skille: så lenge midlene forvaltes av tillitsmannen, er de beskyttet mot mottakerens kreditorer, men straks de er utbetalt, gjelder de vanlige reglene om hva som kan tas beslag i. Utbetalte beløp er da bare vernet i den utstrekning de trengs til underhold for mottakeren og husstanden frem til neste lønnsutbetaling, slik reglene om beslagsfrihet for penger ellers fastsetter. Skulle mottakeren senere gå konkurs, kan tilsvarende inntekter trekkes inn i konkursboet utover det som med rimelighet trengs til underhold.

Bestemmelsen forutsetter at det finnes en tillitsmann etter § 3-4, og henger sammen med reglene om ombytting av eiendeler i § 3-6, som også kan påvirke hva slags avkastning som oppstår. Er tillitsmannens avgjørelser omstridt, kan de i noen tilfeller omgjøres etter § 3-8. Egne regler om sperring av erstatningsbeløp finnes i § 3-9, og løsningsrett til fordel for skyldnerens nærstående er regulert i § 3-10.