§ 6-23. Flertallskrav ved valg og ansettelser
- Styret kan bestemme at den som får flest stemmer ved valg eller ansettelse, skal regnes som valgt.
- Står stemmene likt ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres det ved loddtrekning; ellers avgjør møtelederens stemme.
- Vedtektene kan stille strengere krav til avstemningen enn det paragrafen selv gjør.
- Bestemmelsen er en særregel for valg og ansettelser, til forskjell fra det vanlige flertallskravet for styrevedtak.
§ 6-23. Fleirtalskrav ved val og tilsetjingar
§ 6-23 regulerer hvordan stemmene skal telles når styret velger eller ansetter noen, for eksempel styreleder eller daglig leder. Styret kan på forhånd bestemme at den som får flest stemmer, skal anses som valgt - altså et rent flertallsvalg der vinneren ikke nødvendigvis behøver mer enn halvparten av stemmene. Står stemmene likt ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller der stemmene står likt, er det møteleders stemme som blir avgjørende. Vedtektene kan likevel sette strengere krav til avstemningen enn det paragrafen selv gjør.
I praksis brukes denne regelen når flere kandidater stiller til samme post, slik at ingen av dem trenger absolutt flertall for å bli valgt - det er nok å få flest stemmer av dem som er avgitt, dersom styret har bestemt at denne metoden skal brukes. Loddtrekning som løsning ved stemmelikhet er forbeholdt de mest sentrale valgene, nemlig styreleder og møteleder, mens møtelederens stemme avgjør stemmelikhet i alle andre sammenhenger. Dette gir en rask og forutsigbar måte å komme til et resultat på, uten at man må gå flere runder med ny avstemning.
§ 6-23 må ses i sammenheng med de øvrige reglene for styrets saksbehandling i kapittel 6. Den kommer etter reglene om hvordan styresaker skal forberedes og varsles, om styreinstruks i lag med ansatterepresentasjon, og om når styret i det hele tatt kan gjøre vedtak - det krever at mer enn halvparten av medlemmene er til stede eller med i behandlingen. Mens det vanlige flertallskravet for ordinære styrevedtak går ut på at forslaget må ha flertallet av de som deltar i behandlingen, gir § 6-23 en særregel for nettopp valg og ansettelser, hvor et rent flertallsvalg eller loddtrekning kan tre i stedet for den vanlige flertallsregelen. Reglene om at et styremedlem ikke kan delta i behandlingen av saker vedkommende har egeninteresse i, og om styreprotokoll, er også relevante, siden det er protokollen som viser hvordan avstemningen etter § 6-23 faktisk gikk.