Kan barn plasseres i institusjon når det er fare for menneskehandel?

Vilkårene for å plassere et barn i institusjon ved fare for menneskehandel

Hovedregelen står i barnevernsloven § 6-6. Nemnda kan treffe vedtak om opphold i institusjon dersom politiets vurdering og øvrige opplysninger tilsier at det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, jf. straffeloven § 257. Fire vilkår må være oppfylt:

• Det må være en nærliggende og alvorlig fare, ikke bare en mistanke i det fjerne.
• Politiets vurdering må ligge til grunn sammen med andre opplysninger.
• Vedtaket må være nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
• Institusjonen må faglig og materielt være i stand til å ivareta barnets behov.

Menneskehandel er å utnytte noen til for eksempel prostitusjon, tvangsarbeid eller andre tjenester. Loven gjelder for alle som er under 18 år, også barn uten norsk statsborgerskap.

Er det grunn til å tro at personen er under 18 år, kan vedtaket treffes inntil alderen er fastsatt.

Beskyttelsestiltak

I vedtaket kan nemnda bestemme at det skal settes i verk beskyttelsestiltak for å hindre at barnet kommer i kontakt med dem som kan utnytte det. Tiltakene kan begrense besøk, post, telefon og annet kommunikasjonsutstyr, og barnets mulighet til å bevege seg fritt utenfor institusjonens område. Nemnda kan også vedta skjult adresse, slik at noen ikke får vite hvor barnet er.

Tiltakene skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det finnes også en grense som aldri kan overskrides. Beskyttelsestiltakene kan ikke hindre barnet i å ha kontakt med oppnevnt verge, barnevernstjenesten, tilsynsmyndigheten, helsepersonell, konsulær representant eller prest og andre religiøse ledere. Institusjonen gjennomfører tiltakene etter § 10-15.

Hvor lenge kan barnet være der

Vedtaket kan gjelde i inntil seks uker. Det kan forlenges med inntil seks uker om gangen gjennom nye vedtak. Samlet oppholdstid i institusjon, inkludert tiden etter et akuttvedtak, kan ikke overstige seks måneder. Det er en klar yttergrense. Hvis barnet fortsatt trenger beskyttelse etter det, må barnevernstjenesten vurdere andre tiltak, for eksempel hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse.

Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for barnet mens det er i institusjon, og institusjonen utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten kan unnlate å sette vedtaket i verk hvis forholdene tilsier det og politiet samtykker. Vedtaket faller bort hvis det ikke er satt i verk innen seks uker.

Akuttvedtak før nemnda har sagt sitt

Ofte haster det. Etter § 4-5 kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten treffe akuttvedtak om opphold i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet. Vedtaket kan bare treffes når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Er det behov for videre tiltak, må barnevernstjenesten snarest sende begjæring til nemnda om vedtak etter § 6-6. Er begjæringen ikke kommet inn innen to uker fra akuttvedtaket, faller akuttvedtaket bort. Barnet og foreldrene kan klage på akuttvedtaket direkte til nemnda, se akuttvedtak og klage.

Barnets rettigheter i saken

I saker om barn som er utsatt for menneskehandel er barnet alltid part, jf. § 12-3. Barnet må forstå hva saken gjelder for å gjøre partsrettighetene gjeldende. Parten kan møte i nemnda, uttale seg og klage.

Barnevernstjenesten skal følge opp barnet under oppholdet, jf. § 8-6.

Amalie og akuttvedtaket

Amalie er 16 år og bor hos en venninne etter at hun har brutt kontakten med foreldrene. Via sosiale medier har hun fått kontakt med en eldre mann som tilbyr henne bolig mot at hun skal ha seksuell omgang med menn han henviser til. Venninnens mor kontakter politiet. Politiet vurderer at faren er nærliggende og alvorlig, og barnevernstjenesten får saken.

Barnevernstjenestens leder treffer akuttvedtak etter § 4-5. Amalie flytter inn på en institusjon, og adressen hennes blir skjult. Telefonen hennes tas ikke fra henne, men hun får ikke møte menn som ikke er godkjent av institusjonen. Etter to uker er begjæringen sendt til nemnda, som vedtar opphold i seks uker. Ved neste frist vurderer nemnda en forlengelse, og institusjonen følger planen til oppholdet nærmer seg seks måneder. Da trengs et annet opplegg.

Hvem som har ansvaret etterpå

Når oppholdet er over, må barnet ha et opplegg som beskytter det videre. Barnevernstjenesten skal følge opp barnet under og etter oppholdet. Det kan bety hjelpetiltak, plassering i fosterhjem eller omsorgsovertakelse hvis vilkårene for det er til stede. Ofte er det slik at faren for utnyttelse varer ved, og planen etter oppholdet må ta hensyn til det.

Det er politiets vurdering som utløser saken. Vedtaket i nemnda bygger på politiets vurdering av faren. Samarbeidet mellom politi og barnevern er derfor helt nødvendig i slike saker.

Kort oppsummert

• Nemnda kan vedta opphold i institusjon når det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel (barnevernsloven § 6-6).
• Politiets vurdering må ligge til grunn, og vedtaket må være nødvendig for barnets umiddelbare behov for beskyttelse.
• Beskyttelsestiltak kan begrense besøk og kommunikasjon, men aldri kontakt med verge og tilsynsmyndighet.
• Vedtaket gjelder i seks uker om gangen, og samlet opphold kan ikke overstige seks måneder.
• Ved akutt fare kan leder i barnevernstjenesten eller påtalemyndigheten treffe akuttvedtak, som faller bort hvis begjæring ikke er sendt innen to uker.