Barnevernet har vedtatt flytteforbud: hva betyr det?
Et midlertidig flytteforbud betyr at barnet ikke kan flyttes hjem fra fosterhjemmet eller institusjonen der det bor med foreldrenes samtykke, selv om foreldrene har trukket samtykket. Barnevernstjenestens leder kan vedta forbudet når det er sannsynlig at flyttingen vil skade barnet. Forbudet kan vare i inntil tre måneder, og i den tiden skal barnevernet legge til rette for at barnet kan flytte med minst mulig ulempe. Vedtaket kontrolleres av nemndlederen i barneverns- og helsenemnda, og foreldrene kan klage.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et midlertidig flytteforbud i barnevernet er
Et midlertidig flytteforbud fra barnevernet er hjemlet i barnevernsloven § 4-3. Det kan bare brukes når barnet allerede bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, altså ved en frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon. Er barnet hjemme, kan det ikke vedtas flytteforbud. Da gjelder andre regler, som akuttvedtak.
Vedtaket treffes av lederen for barnevernstjenesten eller lederens stedfortreder. Det er ikke saksbehandleren som avgjør det, og det er heller ikke nemnda som vedtar det. Nemnda kommer inn etterpå, for å kontrollere vedtaket og for å behandle en eventuell klage.
Forbudet er ment som en pause. Foreldrene har fortsatt omsorgen og foreldreansvaret. Det eneste som er stanset, er selve flyttingen.
Vilkåret: sannsynlig at flyttingen vil skade barnet
Loven krever at det er sannsynlig at en flytting vil være til skade for barnet. Det er ikke nok at barnevernet mener barnet har det bedre der det bor nå. Det må være en reell fare for at flyttingen i seg selv, eller forholdene barnet kommer hjem til, vil skade barnet.
Momenter som kan trekke i retning av forbud:
- barnet har bodd lenge i fosterhjemmet og har knyttet seg til fosterforeldrene
- barnet er lite eller sårbart, og et brått skifte kan gi store reaksjoner
- forholdene hjemme som førte til plasseringen, er ikke endret
- foreldrene vil hente barnet med en gang, uten noen overgang
Barnevernstjenesten må begrunne vedtaket. Det skal komme fram hvilke opplysninger og vurderinger som er lagt til grunn, hva barnet mener, og hvordan barnets beste og familiebåndene er vurdert. Dette kravet til begrunnelse følger av § 12-5.
Hva flytteforbudet betyr i hverdagen
Barnet blir boende der det bor. Fosterforeldrene eller institusjonen fortsetter med den daglige omsorgen. Skole, barnehage og fritidsaktiviteter går som før.
Barnevernstjenesten skal i perioden legge forholdene til rette for at flyttingen kan gjennomføres med minst mulig ulempe for barnet. I praksis betyr det ofte en plan for gradvis mer tid hjemme, for eksempel ettermiddager først, så helger og til slutt full flytting. Foreldrene bør be om å få planen skriftlig og være med på å lage den.
Barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre hvis ikke noe annet er bestemt. Et flytteforbud er ikke et vedtak om å begrense samværet. Blir dere enige om lite kontakt i perioden, er det en avtale, ikke en regel fra loven.
Nemndlederen kontrollerer vedtaket
Straks forbudet er satt i verk, skal det sendes til barneverns- og helsenemnda. Nemndlederen skal avgjøre om vedtaket godkjennes, og skal gjøre det snarest og om mulig innen 48 timer etter at nemnda har mottatt saken. Reglene står i § 14-22.
Denne kontrollen skjer uansett om dere klager. Godkjenner ikke nemndlederen vedtaket, faller forbudet bort. Godkjenning betyr bare at vedtaket ser riktig ut på det grunnlaget nemndlederen har. Dere har fortsatt rett til å klage og få saken behandlet i et møte.
Hvor lenge forbudet varer
Et midlertidig flytteforbud kan treffes for inntil tre måneder. Barnevernet kan velge en kortere periode. Mener barnevernstjenesten at barnet ikke kan flyttes hjem i det hele tatt, skal den innen seks uker sende en begjæring til nemnda om omsorgsovertakelse eller et annet tiltak. Forbudet gjelder da til nemnda har avgjort saken. Hva som skjer når de tre månedene er over, er forklart i en egen artikkel.
Malin vil hente Ronja hjem
Malin har en datter, Ronja, på seks år. For 14 måneder siden ble Malin lagt inn på psykiatrisk avdeling, og hun samtykket til at Ronja skulle bo i et fosterhjem i nabokommunen. Malin er nå utskrevet og bor i egen leilighet. En fredag ringer hun barnevernet og sier at hun trekker samtykket og vil hente Ronja samme dag.
Barnevernsleder vedtar et midlertidig flytteforbud i tre måneder. Begrunnelsen er at Ronja har bodd i fosterhjemmet i over ett år, har begynt på skolen der og har sett moren bare annenhver helg. Barnevernet mener en flytting samme dag vil være et sjokk for henne. Vedtaket sendes nemnda, og nemndlederen godkjenner det tirsdagen etter.
Barnevernet lager en plan der Ronja skal være hos Malin to ettermiddager i uken den første måneden, deretter hver helg, og så flytte hjem etter ti uker hvis det går bra. Malin er uenig i tempoet, men velger å samarbeide.
Hva du kan gjøre
Du kan klage på forbudet direkte til nemnda, etter § 14-23. I saker for nemnda har foreldre rett til fri sakførsel uten behovsprøving. Les mer om fri rettshjelp i barnevernssaker.
Uansett om du klager, lønner det seg å følge med på planen for tilbakeflytting og dokumentere hvordan samværene går.
Kort oppsummert
- Et midlertidig flytteforbud fra barnevernet kan bare vedtas når barnet bor ute med foreldrenes samtykke.
- Vilkåret er at det er sannsynlig at flyttingen vil skade barnet.
- Forbudet kan vare i inntil tre måneder, og barnevernet skal i perioden forberede en skånsom flytting.
- Nemndlederen kontrollerer vedtaket, om mulig innen 48 timer.
- Foreldrene beholder omsorgen og kan klage direkte til nemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.