Frivillig plassering utenfor hjemmet: dette bør foreldre vite

Hva frivillig plassering i barnevernet betyr

Frivillig plassering i barnevernet er et hjelpetiltak, ikke en omsorgsovertakelse. Hjemmelen er barnevernsloven § 3-2. Barnevernstjenesten kan tilby fosterhjem eller barnevernsinstitusjon når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter utviklingen sin for fare, og behovet ikke kan dekkes på annen måte.

Det siste vilkåret er viktig. Barnevernet skal først vurdere om hjelp i hjemmet er nok. Loven sier at tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig, og at barn har rett til omsorg, fortrinnsvis i egen familie. Flytting ut av hjemmet er derfor et tiltak for situasjoner der foreldreveiledning, avlastning og lignende ikke strekker til.

Typiske situasjoner er:

• en forelder skal inn til behandling for rus eller psykisk sykdom i noen måneder, og det finnes ingen andre i familien som kan ta barnet
• en alenemor eller alenefar er alvorlig syk og trenger en periode uten ansvaret for barna
• en tenåring har så store problemer at det ikke går å bo hjemme, og familien ønsker hjelp fra en institusjon
• konfliktene hjemme har blitt så store at alle trenger en pause

Hvem som må samtykke til en frivillig plassering

Foreldrene med foreldreansvar må samtykke. Har bare den ene foreldreansvaret, er det den forelderen som samtykker, men barnevernet skal vurdere om den andre forelderen også er part i saken. Samtykket bør være skriftlig, og dere bør få god informasjon om hva det innebærer før dere skriver under. Mer om dette står i artikkelen om samtykke til frivillig plassering.

Barnet har rett til å medvirke. Barnevernet skal snakke med barnet, forklare hva som skal skje og legge vekt på barnets mening ut fra alder og modenhet. Barn som har fylt 15 år, er part i saken og har egne partsrettigheter.

Gjelder plasseringen en institusjon for ungdom med alvorlige atferdsproblemer, gjelder egne regler i § 6-1. Der må både barnet og foreldrene samtykke, men når barnet har fylt 15 år, er barnets eget samtykke nok. Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at det har flyttet inn.

Foreldrene beholder omsorgen og foreldreansvaret

Dette er den store forskjellen fra en omsorgsovertakelse. Ved frivillig plassering er det fortsatt dere som har omsorgen for barnet. Fosterforeldrene eller institusjonen utøver den daglige omsorgen på vegne av dere, innenfor rammer som barnevernstjenesten setter og i samarbeid med dere.

Bufdir har laget et fullmaktsskjema som følger fosterhjemsavtalen ved frivillige plasseringer. Der kan foreldrene gi fosterforeldrene fullmakt til å ta bestemte avgjørelser, for eksempel om vanlige legebesøk, aktiviteter og overnattinger hos venner. Er det tvil om hvem som skal ta en avgjørelse, skal det avklares med dere.

Samvær og kontakt avtales mellom dere, barnevernet og fosterhjemmet. Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre hvis ikke noe annet er bestemt, se § 7-1. Ved frivillig plassering er det ingen nemnd som fastsetter samværet, så det bør stå klart i planen hvor ofte dere skal se hverandre.

Etter en omsorgsovertakelse er det annerledes. Da har barnevernstjenesten omsorgsansvaret, og foreldrenes foreldreansvar er begrenset til noen få store spørsmål, som valg av type skole, navneendring og innmelding i trossamfunn.

Når dere vil ha barnet hjem igjen

Fordi plasseringen er frivillig, kan dere trekke samtykket. Hovedregelen er da at barnet skal flytte hjem. Det betyr likevel ikke alltid at barnet kan hentes samme dag.

Etter § 4-3 kan barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder vedta et midlertidig flytteforbud. Vilkåret er at det er sannsynlig at flyttingen vil være til skade for barnet. Forbudet kan gjelde i inntil tre måneder. I den perioden skal barnevernet legge til rette for at flyttingen kan skje med minst mulig ulempe for barnet, for eksempel med gradvis økende tid hjemme.

Mener barnevernstjenesten at barnet ikke kan flyttes hjem, skal den innen seks uker sende en begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse eller et annet tiltak. Flytteforbudet gjelder da til nemnda har avgjort saken.

Dere kan klage på et flytteforbud direkte til nemnda. Klagen behandles som hovedregel av nemndlederen alene, og vedtaket skal komme innen én uke. I saker for nemnda har foreldrene rett til fri sakførsel (gratis advokat) uten behovsprøving etter rettshjelploven, se fri rettshjelp i barnevernssaker.

Når en frivillig plassering ender i omsorgsovertakelse

Paragraf 3-2 har en egen regel om dette. Må det antas at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, må barnevernstjenesten vurdere om det med én gang skal reises sak om omsorgsovertakelse. En frivillig plassering skal altså ikke brukes som en varig løsning uten at noen har tatt stilling til om omsorgen skal flyttes.

Vilkårene for omsorgsovertakelse står i § 5-1. To av dem er laget for barn som bor ute med foreldrenes samtykke:

• det er overveiende sannsynlig at en flytting hjem vil føre til alvorlig omsorgssvikt
• barnet har bodd ute i mer enn to år med samtykke og er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det bor, at en flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet

Det er nemnda, ikke barnevernstjenesten, som avgjør en sak om omsorgsovertakelse. Dere får da partsrettigheter, fri sakførsel og rett til å møte i nemnda.

Hvem betaler, og hva skjer med pengene

Barnevernstjenesten i kommunen betaler fosterforeldrene godtgjøring og dekker utgiftene til barnet. Institusjonsopphold betales av kommunen og staten etter egne regler. Dere betaler ikke for selve plasseringen.

Kommunen kan be NAV om å fastsette oppfostringsbidrag, som er et bidrag fra foreldrene til barnets underhold. Ifølge nav.no fastsettes bidraget etter skjønn med barnebidragsreglene som utgangspunkt, og ved frivillig plassering gjelder det en øvre grense. Se mer om bidrag når barnet bor i fosterhjem eller institusjon.

Plan, oppfølging og klage

Når barnevernet vedtar et hjelpetiltak, skal det lages en plan etter § 8-1. Planen skal si hva målet med tiltaket er, hva det skal inneholde og hvor lenge det er ment å vare. Barnevernet skal følge med på hvordan det går og jevnlig vurdere om tiltaket virker, om noe annet trengs, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse.

Ved valg av fosterhjem skal barnevernet vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan være fosterhjem. Det følger av § 3-2, som viser til reglene i § 5-3 tredje ledd. Der står det også at barnevernet skal legge vekt på barnets mening, behovet for stabilitet og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Vedtak fra barnevernstjenesten kan påklages til statsforvalteren etter § 12-9. Det gjelder for eksempel hvis dere er uenige i valget av fosterhjem, eller hvis barnevernet avslår en frivillig plassering dere har bedt om. Flytteforbud klages derimot på til nemnda.

Kort oppsummert

• Frivillig plassering i barnevernet er et hjelpetiltak etter § 3-2, og det krever samtykke fra foreldrene.
• Foreldrene beholder omsorgen og foreldreansvaret, og fosterforeldrene utøver den daglige omsorgen på vegne av dem.
• Dere kan trekke samtykket, men barnevernet kan vedta midlertidig flytteforbud i inntil tre måneder hvis flyttingen sannsynligvis vil skade barnet.
• Kan foreldrene trolig ikke gi forsvarlig omsorg på lang tid, må barnevernet vurdere å reise sak om omsorgsovertakelse.
• Vedtak fra barnevernstjenesten klages på til statsforvalteren, mens flytteforbud klages på til nemnda.