Kan jeg få ettervern etter å ha takket nei da jeg fylte 18?

Et nei ved 18 stenger ikke døren

Mange takker nei ved 18-årsdagen. Noen vil klare seg selv, noen er lei av å ha med barnevernet å gjøre, og noen tror at de ikke har noe valg. Ettervern er frivillig for deg, og du kan velge å si nei.

Det som står i barnevernsloven § 3-6, er at tiltak kan iverksettes «selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode». Tredje ledd setter den ytre grensen: tiltak kan iverksettes frem til du fyller 25 år. Loven har ingen egen søknadsfrist og ingen regel om at du bare får én sjanse.

Hva du trenger for å få hjelp igjen

Vilkårene er de samme som ved 18. Du må samtykke, og du må ha behov for hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten til en god overgang til voksenlivet. Barnevernstjenesten kan ikke bestemme at du skal ha tiltak mot din vilje.

Behovet vurderes slik det er nå, ikke slik det var da du takket nei. Har livet ditt endret seg, for eksempel ved at du har mistet bolig, avbrutt skolen eller blitt syk, er det dagens situasjon som teller. Hvor lenge det er siden du hadde kontakt med barnevernet, er en del av bildet, men loven setter ingen tidsgrense for det.

Tiltak etter § 3-6 bygger på at du hadde tiltak før 18 år. Hadde du ikke det, er situasjonen en annen. Da må du først få på plass et tiltak, eller søke hjelp fra NAV og kommunen.

Slik ber du om ettervern

Kontakt barnevernstjenesten i kommunen som sist satte i verk tiltak for deg før du fylte 18. Det er den kommunen som etter fjerde ledd i § 3-6 har ansvaret, også om du har flyttet. Det er ikke krav om skjema. Du kan ringe, sende e-post eller møte opp, men det er lurt å få det på skrift.

Skriv kort:

• at du ber om ettervern etter barnevernsloven § 3-6
• hva du trenger hjelp til nå, for eksempel bolig, penger til utdanning eller en voksen å snakke med
• at du samtykker til at barnevernstjenesten innhenter de opplysningene som trengs
• hvilke tiltak du hadde før 18, hvis du husker det

Barnevernstjenesten skal behandle saken uten ugrunnet opphold. Er du usikker på samtalen, kan du be om å få ta med en du stoler på.

Vedtaket og planen

Avgjørelsen om at tiltak skal settes i gang, eller ikke, er et enkeltvedtak etter § 3-6 annet ledd. Den skal gis skriftlig og begrunnes. Får du ja, skal barnevernstjenesten lage en plan etter § 8-5. Den skal si hva målet er, hva tiltakene går ut på, og hvor lenge de er ment å vare.

Får du nei, kan du klage. Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen går til statsforvalteren etter § 12-9. Les om hvordan det gjøres i artikkelen om klage på barnevernet til statsforvalteren.

Du kan også sende en ny henvendelse senere hvis situasjonen din endrer seg. Et avslag nå er ikke til hinder for en ny vurdering når du er under 25.

Spørsmål mange har

Mister jeg noe på å ha takket nei? Loven har ingen straff eller sperre for dem som sa nei første gang. Du står i samme stilling som andre under 25 som ber om ettervern.

Må jeg forklare hvorfor jeg takket nei? Nei. Barnevernstjenesten kan spørre hva som har endret seg, men det er behovet ditt i dag som skal vurderes.

Kan foreldrene mine bestemme noe? Nei. Du er myndig, og ingen kan samtykke for deg eller trekke samtykket ditt. Barnevernet har taushetsplikt om det du forteller, også overfor foreldrene dine.

Hva hvis jeg har flyttet til en annen by? Da er det likevel kommunen som sist satte i verk tiltak før du fylte 18, som har ansvaret. Du kan ta kontakt per telefon eller e-post.

Kort oppsummert

• Du kan be om ettervern etter å ha takket nei, og tiltak kan settes i verk frem til du fyller 25.
• Loven har ingen søknadsfrist og ingen regel om at du bare får én sjanse.
• Du må samtykke og ha behov for støtte til overgangen til voksenlivet, og behovet vurderes slik det er nå.
• Be om ettervern skriftlig hos barnevernstjenesten i kommunen som sist satte i verk tiltak.
• Avgjørelsen er et enkeltvedtak som begrunnes, og et avslag kan du klage på.