Slik fastsettes oppfostringsbidraget: kommunens og NAVs roller
Kommunen avgjør om den vil kreve oppfostringsbidrag, og sender kravet til bidragsfogden. Bidragsfogden er et organ Arbeids- og velferdsdirektoratet har utpekt, og det er bidragsfogden som avgjør kravet og fastsetter beløpet. Bidraget krever innkrevingsmyndigheten inn og overfører til kommunen. Du kan klage på bidragsfogdens vedtak og kreve endring senere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kommunen tar initiativet
Oppfostringsbidrag fastsettes bare når kommunen ber om det. Bestemmelsen i barnevernsloven § 15-12 sier at kommunen kan kreve bidrag, og at kravet skal sendes til bidragsfogden. Barnevernstjenesten fatter ikke selv noe vedtak om beløpet.
I forskriften står det hva et krav må inneholde. Kommunen må si om kravet gjelder begge foreldrene eller bare én. Gjelder det begge, må det settes frem et eget krav for hver av dem. Det er fordi hver forelder får sin egen vurdering.
Kommunen har også to begrensninger. Den kan ikke fremme krav når foreldrene er fratatt foreldreansvaret med tanke på adopsjon, og den kan ikke fremme krav når det ut fra en helhetsvurdering av økonomien og forholdene for øvrig må anses som urimelig. Ved frivillige vedtak om opphold utenfor hjemmet må foreldrene også være gjort uttrykkelig oppmerksomme på at krav kommer, før de samtykker.
Hvilken kommune som står bak kravet, følger av reglene om ansvar. Den kommunen der barnet oppholder seg, har ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak etter loven. I praksis er det barnevernstjenesten der som forbereder kravet.
Bidragsfogden avgjør og fastsetter beløpet
Etter § 15-12 er bidragsfogden det organet Arbeids- og velferdsdirektoratet utpeker. Dette organet avgjør kravet og fastsetter beløpet. Forskriften sier også at direktoratet kan bestemme at slike saker behandles av ett eller flere spesielt utvalgte kontorer. Du trenger derfor ikke regne med at det er det lokale NAV-kontoret ditt som behandler saken.
Bidragsfogden skal vurdere om det er rimelig å kreve bidrag, og hvor mye. Den legger vekt på bidragsevnen din og bidragsplikt for andre barn, og kan ta hensyn til utgifter til samvær. Hva som avgjør beløpet, er forklart nærmere i en egen artikkel om hvor mye du må betale.
For å få saken opplyst kan bidragsfogden kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt fra arbeidsgiver, ligningsmyndigheter, NAV og andre som oppbevarer eller forvalter formuesverdier, som banker og forsikringsselskap. Barnevernstjenesten skal på sin side gi de opplysningene som er nødvendige i den enkelte saken.
Hvem som innkrever pengene
Når bidraget er fastsatt, er det ikke kommunen som krever det inn. Loven sier at bidraget er tvangsgrunnlag for utlegg, og at det innkreves av innkrevingsmyndigheten og skal overføres til kommunen. Kommunen får dermed pengene, men ordner ikke innkrevingen selv.
Å være tvangsgrunnlag for utlegg betyr at innkrevingsmyndigheten kan gå rett til utleggstrekk eller utlegg hvis bidraget ikke blir betalt. Det trengs ikke en egen dom først. Hvordan innkreving av vanlige bidrag foregår i praksis, kan du lese om i artikkelen om manglende betaling av barnebidrag, men oppfostringsbidrag er et eget krav med egne regler.
Din rolle som forelder
Du er part i saken hos bidragsfogden, og du har rett til å uttale deg og legge frem dokumentasjon. Det er i denne fasen du har mest å vinne på å være aktiv. Bidragsfogden vet ikke om det du ikke forteller, for eksempel utgifter til å forsørge andre barn eller kostnader til samvær.
Du kan se saken din. Som part har du som hovedregel rett til å gjøre deg kjent med dokumentene, og du bør be om å se det kommunen har gitt av opplysninger om kostnader. Retten er nærmere beskrevet i artikkelen om innsyn i barnevernsmappa.
Når vedtaket er fattet, kan du klage. Klagen går til nærmeste overordnede organ eller til det organet direktoratet utpeker. Den vanlige klagefristen i forvaltningen er tre uker fra du fikk melding om vedtaket.
fra krav til innkreving
Nadia Hassan er mor til en jente på tolv som er plassert i fosterhjem. Kommunen bestemmer seg for å kreve oppfostringsbidrag og sender krav til bidragsfogden, ett krav mot Nadia og ett mot faren.
Nadia får et brev fra bidragsfogden og blir bedt om å sende inn dokumentasjon. Hun sender lønnsslipper, husleiekontrakt og dokumentasjon på at hun betaler bidrag for en eldre sønn. Bidragsfogden vedtar at hun skal betale et bidrag, og begrunner vedtaket skriftlig.
Nadia mener at utgiftene til samvær ikke er tatt med. Hun klager innen fristen og legger ved reisekvitteringer. Klageinstansen vurderer innsigelsen. Hadde hun latt være å betale bidraget, kunne innkrevingsmyndigheten ha tatt utlegg uten en egen dom, og pengene ville gått til kommunen.
Faren behandles i en egen sak. Hans økonomi og hans forhold vurderes for seg.
Hva som skjer hvis situasjonen din endres
Fastsettingen er ikke endelig for alltid. Forskriften åpner for at kommunen eller den private parten kan fremme krav om endring når det skjer endringer i foreldrenes situasjon eller forholdene for øvrig. Også i endringssaker er det bidragsfogden som avgjør.
Endringen kan få virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Venter du lenge med å si fra om at inntekten har falt, rekker ikke endringen bakover til da.
Kort oppsummert
- Kommunen tar initiativet og sender krav om oppfostringsbidrag til bidragsfogden, ett krav for hver forelder.
- Bidragsfogden, et organ Arbeids- og velferdsdirektoratet har utpekt, avgjør kravet og fastsetter beløpet.
- Innkrevingsmyndigheten krever inn bidraget og overfører det til kommunen. Bidraget er tvangsgrunnlag for utlegg.
- Du kan uttale deg, legge frem dokumentasjon, klage på vedtaket og senere kreve endring.
- Kommunen kan ikke selv bestemme beløpet. Det gjør bidragsfogden, etter at du har fått mulighet til å uttale deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.