§ 14-19. Hva nemnda kan bygge avgjørelsen på

Paragrafen avgrenser hva nemnda får legge vekt på når den treffer vedtak. Grunnlaget avhenger av hvordan saken er behandlet.

Har saken vært behandlet i et forhandlingsmøte, bygger avgjørelsen på det som skjedde der. Nemndlederen kan også bestemme at skriftlige redegjørelser om faktiske forhold skal være en del av grunnlaget, slik det er beskrevet i § 14-11. Avgjøres saken uten forhandlingsmøte, er grunnlaget dokumentene i saken, pluss eventuelle bevis lagt frem i et saksforberedende møte (et møte før selve avgjørelsen).

Blir saken avgjort både i møte og skriftlig, bygger avgjørelsen på begge deler: det som kom frem i forhandlingsmøtet og dokumentene i saken. Eksempel: partene og nemndlederen har brukt et forhandlingsmøte til å høre forklaringer, mens resten av materialet ligger i papirene. Nemnda kan da bruke begge kildene, men ikke noe utenfor dem.

For klager på akuttvedtak og midlertidig flytteforbud gjelder egne regler. Paragrafen viser til tredje ledd i § 14-23. Der sies det at partene skal få mulighet til å forklare seg og føre de bevisene nemndlederen tillater, i et eget møte. Fristen er én uke etter at nemnda mottok saken, eller to uker hvis en ordinær nemnd behandler klagen.

Nabobestemmelsene viser hva som går forut. § 14-15 regulerer innkalling, § 14-16 forholdet mellom forhandlingsmøte og skriftlig behandling, § 14-17 lukkede møter og § 14-18 bevisføring. Etter § 14-19 følger § 14-20 om selve vedtaket og fristen for det, og § 14-21 om retting av feil.