§ 14-1. Barneverns- og helsenemnda: hvilke saker og hvilket område

Barneverns- og helsenemnda er et eget avgjørelsesorgan som skal stå fritt fra andre og ikke ta parti. I tillegg kommer noen få saker som hører hjemme i helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Paragrafen forteller altså både hva nemnda kan avgjøre, og hvor den har sitt geografiske ansvar.

Geografien er enkel i utgangspunktet. Hver nemnd tar imot saker fra kommunene i sitt område. Departementet trekker grensene mellom nemndene og kan gi forskrift om dette. Departementet kan også flytte saker fra én kommune til en annen nemnd for en avgrenset periode. Grunnen kan være at det gir bedre flyt i saksavviklingen, eller at det foreligger særlige forhold. Eksempel: har én nemnd svært mange saker samtidig, kan departementet bestemme at en kommunes saker en periode skal avgjøres av en annen nemnd.

Sakene kommer til nemnda fra kommunen, ikke fra privatpersoner. En sak begynner når kommunen sender en begjæring om tiltak, som § 14-8 beskriver. Hva begjæringen minst må inneholde, står i § 14-9.

Resten av kapittelet bygger videre på dette. § 14-2 sier hvem nemnda består av. § 14-3 regulerer hvordan den settes i den enkelte sak, og en ordinær nemnd har da nemndleder, ett alminnelig medlem og ett fagkyndig medlem. § 14-4 legger domstolenes habilitetsregler til grunn for nemndleder og medlemmer, og § 14-5 fastsetter hovedprinsippene for saksbehandlingen.