§ 13-7. Nasjonalt barnevernsregister

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97

Kort oppsummert

Departementet kan opprette et nasjonalt register for statistikk og analyser om barnevernet.
Opplysningene kan ikke brukes til enkeltvedtak eller tiltak mot de registrerte.
Forskrift kan pålegge organer og private å levere opplysninger uten hinder av taushetsplikt.

Lovteksten ordrett

Departementet kan etablere et nasjonalt register for å utvikle statistikk og analyser om barnevernet. Registeret kan inneholde personopplysninger tilknyttet fødselsnummer eller andre personentydige identifikasjonsnummer.

Formålet med registeret er å behandle personopplysninger som grunnlag for statistikk og analyser for å

frembringe kunnskap om effekten av ulike tiltak i barnevernet og hvordan disse tiltakene påvirker barn og familier som mottar tjenestene
følge med på utviklingen i barnevernstjenesten.

Personopplysninger i registeret kan bare brukes som grunnlag for å utvikle statistikk og analyser om barnevernet.

Registeret kan bare behandle personopplysninger som er nødvendige å behandle for registerets formål. Personopplysningene i registeret kan ikke benyttes til formål som er uforenlig med formål nevnt i annet ledd, eller som grunnlag for enkeltvedtak eller andre individuelle beslutninger eller tiltak rettet mot de registrerte.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om registeret, herunder pålegge organer og private som utfører oppgaver etter denne loven, uten hinder av taushetsplikt å utlevere opplysninger som er nødvendige for registerets formål, og bestemmelser om behandlingen av personopplysninger i registeret.

Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 13-7

Hva betyr dette?

Paragrafen lar departementet opprette et nasjonalt register over barnevernet. Registeret skal brukes til statistikk og analyser, ikke til saksbehandling. Opplysningene kan knyttes til fødselsnummer eller et annet nummer som peker ut én bestemt person.

Bruken er sterkt avgrenset. Målet er kunnskap om hvilken virkning tiltakene har, hvordan de påvirker barn og familier som får hjelp, og hvordan barnevernstjenesten utvikler seg over tid. Bare opplysninger som trengs for dette, kan behandles i registeret.

Det viktigste vernet ligger i bruksforbudet. Opplysningene kan ikke danne grunnlag for enkeltvedtak eller andre avgjørelser og tiltak rettet mot den som er registrert. De kan heller ikke brukes til noe som ikke lar seg forene med formålet. Eksempel: en kommune kan ikke slå opp i registeret for å avgjøre hva slags hjelp en bestemt familie skal få. Registeret er en kilde til oversikter, ikke til vurdering av enkeltpersoner.

Departementet kan gi flere regler i forskrift. Det kan også pålegge organer og private som arbeider etter loven å levere opplysninger til registeret, selv om taushetsplikten ellers ville stått i veien. Taushetsplikten er fastsatt i § 13-1. Unntaket gjelder bare opplysninger registeret trenger for formålet sitt.

§ 13-6 er den generelle hjemmelen for å behandle personopplysninger i barnevernet, også sensitive. Registeret i § 13-7 er en egen ordning ved siden av. § 13-6 gjelder behandling som skjer for å utføre oppgavene etter loven, mens § 13-7 er tydelig avgrenset til statistikk og analyse. Kapittelet har også § 13-5a om at barnevernet skal informere statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep mot barn som har tiltak utenfor hjemmet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i barnevernsloven →