§ 48 a. Register over barn i barnehager til statistikk og forskning

Paragraf 48 a gir departementet adgang til å opprette et register over barn i barnehager. Registeret kan inneholde opplysninger om hvert enkelt barn (individnivå), knyttet til fødselsnummer eller et tilsvarende identifikasjonsnummer. Det er altså ikke snakk om anonyme summetall, men om data som kan spores til det enkelte barnet. Registeret er en mulighet, ikke en plikt: departementet kan velge å opprette det.

Registeret har ett formål: å gi grunnlag for statistikk og forskning om effekter av tiltak og om hvordan sektoren utvikler seg. Det setter tre grenser. Registeret kan bare behandle det som trengs for formålet. Opplysningene kan ikke brukes til noe som ikke passer med formålet. Og de kan ikke danne grunnlag for vedtak eller andre avgjørelser som rammer de registrerte enkeltvis. Bruk til å avgjøre et enkelt barns sak er dermed utelukket.

Personopplysninger fra registeret kan bare gis videre til Statistisk sentralbyrå. Departementet kan gi forskrift om registeret, og også om at kommunene må rapportere inn de opplysningene som trengs, uten hinder av taushetsplikt. Forskriften kan i tillegg regulere ansvar for behandlingen og hvem som får tilgang.

Registeret må ikke forveksles med rapporteringen i § 48. Der rapporterer barnehagene tjenestedata som ikke skal inneholde direkte identifiserbare personopplysninger, mens § 48 a handler om data på individnivå. Kommuner og private barnehager kan behandle personopplysninger etter § 47 a, og barnehagen skal gi bostedskommunen opplysninger etter § 49. § 47 lar offentlige myndigheter hente opplysninger fra Folkeregisteret.

Eksempel: Departementet bruker registeret til å studere hvordan et tiltak har virket over tid. Samme opplysninger kan ikke brukes til å avgjøre om et bestemt barn skal få en ytelse eller et tilbud.