Morssiden og farssiden: slik deles arven etter en barnløs

To halvdeler som arver hver for seg

Når arven etter en barnløs skal fordeles, tenker loven i to linjer. Den ene er morssiden, den andre er farssiden. Hver linje har krav på en halvdel, og de to halvdelene regnes hver for seg.

Utgangspunktet står i arveloven § 5: Foreldrene arver likt. Lever begge, får moren halvparten og faren halvparten, og ingen andre får noe. Sidene er uten betydning så lenge begge foreldrene er i live.

Hva skjer når en av foreldrene er død

Er en forelder død, går den forelderens halvdel til hans eller hennes livsarvinger. Det vil i praksis si avdødes søsken på den siden, og barna deres hvis søskenet er dødt. Her bruker loven «lik andel på hver gren».

Er den ene forelderen død uten å etterlate seg barn som lever, har den siden ingen å dele til. Da går hele arven til den andre forelderen eller hennes etterkommere. Det er dette som kalles at den ene siden «faller bort». Arven blir ikke stående ubrukt så lenge det finnes arvinger på den andre siden.

Når begge foreldrene er døde uten etterkommere

Her kommer besteforeldrene inn, og regelen står i arveloven § 6. Arven går til besteforeldrene eller til deres etterkommere. Morssiden får fortsatt halvparten, og farssiden halvparten.

Innenfor hver side gjelder samme tenkemåte som før. Lever en bestemor, tar hun sin del. Er hun død, går delen til hennes barn, altså avdødes onkler og tanter, og så til deres barn. Her stopper det. Etterkommere lenger ned enn besteforeldrenes barnebarn har ikke arverett etter loven. En fetter eller kusine kan altså arve, men fetterens eller kusinens barn kan ikke.

Er det ingen arvinger på den ene siden, går hele arven til den andre siden. Mangler begge sider arvinger, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, etter arveloven § 3.

Et eksempel med to sider

Magnus Eide (62) dør ugift og barnløs. Begge foreldrene og begge besteforeldrene på hver side er døde. Han hadde ingen søsken. Boet er verdt 1 800 000 kroner, og det finnes ikke testament.

Sidene ser slik ut:

• Farssiden: Magnus' far hadde en bror, Oddvar, som lever. Oddvar får hele farssidens halvdel, 900 000 kroner.
• Morssiden: Magnus' mor hadde en søster, Randi, som er død. Randi etterlot seg to barn, Sofie og Emil. De deler morssidens halvdel og får 450 000 kroner hver.

Hadde Oddvar vært død uten barn, ville hele 1 800 000 kroner gått til Sofie og Emil, 900 000 kroner hver. Sidene regnes altså ikke sammen når begge har arvinger, men slås sammen når en av dem er tom.

Hva som kan endre fordelingen

Ektefelle eller samboer med arverett endrer bildet. Ektefellen får minst halvparten av arven, ofte mer, og resten fordeles etter reglene over. Et testament går foran lovens regler, og siden en barnløs ikke har noen pliktdel å ta hensyn til, kan avdøde fritt bestemme over hele formuen.

Noen få unntak gjelder for yngre avdøde. Dør avdøde før fylte 25 år, og foreldrene verken var gift eller samboende da den første av dem døde, går halvparten av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side. Det er en egen regel om barn som vokser opp uten at foreldrene har bodd sammen.

Til slutt: Slektskap regnes etter reglene om foreldreskap i barneloven og adopsjonsloven. Et adoptert barn tilhører adoptivslekten, og en steforelder er ikke arving uten adopsjon eller testament.

Ujevne sider gir ujevne beløp

De to halvdelene regnes hver for seg, uavhengig av hvor mange arvinger det er på hver side. Det gir ofte store forskjeller mellom personene.

Anta at Hilde Strand (58) dør barnløs og ugift, og at begge foreldrene er døde. Boet er verdt 3 000 000 kroner. Moren hadde én søster, Anita, som lever. Faren hadde fire søsken, og alle lever. Besteforeldrene er døde, så arven går til deres barn. Hver side får 1 500 000 kroner. Anita tar hele morssidens halvdel, 1 500 000 kroner. På farssiden deles halvdelen på fire, og hvert søsken får 375 000 kroner.

Det er altså ikke slik at alle slektninger får like mye. Den som står alene på sin side, får mye, og et stort kull deler på mindre.

Skifteretten må finne alle

Fordi hver side har krav på sin halvdel, må arvingene på begge sider spores opp før boet kan deles. Er det vanskelig å finne fjerne slektninger, kan det ta tid. Arven kan først fordeles når alle som har rett, er funnet.

Kort oppsummert

• En barnløs avdød har to arvesider: morssiden og farssiden, med en halvdel hver.
• Lever begge foreldrene, arver de alt. Er en forelder død, går delen til forelderens etterkommere.
• Finnes ingen arvinger på den ene siden, går hele arven til den andre siden.
• Besteforeldrene og deres barn og barnebarn arver bare når begge foreldrene og deres etterkommere er borte.
• Ektefelle eller testament kan endre hele fordelingen mellom morssiden og farssiden.