§ 9-6. Unntak fra begrensningene på erverv av egne aksjer

Reglene i §§ 9-2 til 9-5 setter tak, krever frie midler og krever fullmakt når selskapet kjøper egne aksjer. Denne paragrafen fjerner disse hindrene i noen situasjoner der selskapet ikke velger å kjøpe, eller der kjøpet er en naturlig følge av noe annet. Eksempler er at selskapet får aksjene i gave, at de kommer inn ved tvangsinndrivelse av en fordring selskapet har, eller at de følger med når selskapet overtar en virksomhet, for eksempel ved fusjon eller fisjon. Innløsning etter § 16-19 er også unntatt.

Innløsning etter § 16-19 kan komme etter en dom. Når en aksjeeier krever selskapet oppløst, og selskapet ber om det, kan retten i stedet bestemme at selskapet skal løse inn aksjeeierens aksjer. Innløsningssummen fastsettes i dommen ut fra selskapets økonomi og muligheter.

Unntaket er ikke fritt fram. Etter andre ledd må selskapet kvitte seg med aksjer det har fått på denne måten, hvis beholdningen av egne aksjer går over ti prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal selges eller slettes ved nedsetting av aksjekapitalen så fort som mulig, og senest to år etter at selskapet fikk dem. Beholdningen omfatter etter § 9-2 både aksjer selskapet eier og aksjer det har pant i. Aksjer et datterselskap eier, telles også med hos morselskapet. Bare aksjer som er fullt innbetalt, kan selskapet erverve etter § 9-2.

Paragrafen må leses sammen med naboreglene. Ordinære kjøp følger kravene til fri egenkapital i § 9-3 og fullmakt i § 9-4. Avtalepant følger § 9-5, som viser til de samme reglene. Ulovlige erverv rammes av § 9-7. Datterselskapets erverv av aksjer i morselskapet er regulert i § 9-8. Eksempel: Et selskap får aksjer i gave og havner over grensen på ti prosent. Selskapet må da selge eller slette de overskytende aksjene innen to år.